torsdag 5. februar 2009

Kompost - en gullgruve



Foto: Kow d.e. ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Over: Varmkompostbingen hører hjemme i en hver villahage. Den er miljø- og ressursvennlig og omdanner matavfall og passende hagerester til næringsrik jord. Og det er ingen sniler i den - verken iberiasniler eller andre. Kaldkomposten t.h. i bildet hviler nok nå.

T.v.: Selv uten isolerende snø oppover veggene fungerer varmkomposten store deler av vinteren, og lukter ikke.




Varmkomposten er i gang selv om det er kuldegrader i lufta omkring.
Noen ganger, når temperaturen er spesielt lav, tar den seg en pause, men så setter den i gang igjen.
Hittil har den ikke vært frosset. Delvis lager den varme selv, og delvis sørger isoporveggene for isolasjon.
Dessuten kaster jeg opp snø som dekker deler av veggene. Det isolerer også.
Problemet om vinteren er mangelen på tørrstoff.
Skrell fra potet, gulrot og kålrot, rekeskall, kaffegrut, oppklipt bananskall og annet kjøkkenavfall er det ingen mangel på – selv om vi bare kaster det som må kastes.
Tidligere år har vi samlet løv samt litt sagmugg fra sommerens vedkutting for å ha tørrstoff å tilføre bingen vinterstid, men sist høst gikk tiden fra oss.
Vi får derfor vente til snøen har gått med å rake sammen løv for å få bedre ballanse og konsistens.
Skjønt, konsistensen er bra nok – foreløpig.
Og det lukter ikke vondt.
Vi pleier å si at hvis komposten lukter, er det ikke en kompostbinge, men en mødding vi har med å gjøre.
Selv om det er smått med tørrstoffet akkurat nå, er komposten fortsatt i ballanse og lukter altså ikke.
Ikke er det sniler i den heller. De holder nok eventuelt til å kaldkomposten.
Men meitemark er det.
Vi har steinbelegg i innkjørselen og på gårdsplassen, og ved regnvær kommer meiemarken opp og legger seg oppe på steinene.
Der plukker jeg dem, og legger dem i komposten.
Skal man trekke noen slutninger ut fra formeringsevnen, trives de godt.
Når varmen blir for høy, ligger de i hauger oppe på kanten under lokket.
Ellers jobber de sammen med mikrober og bakterier med å omforme mat- og hageavfall til fin næringsrik jord til bed og potter.
Komposten er egentlig en gullgruve.