onsdag 30. september 2009

Rimfrost og is

Foto: Kow d.e. ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Vinteren kommer stadig nærmere. Dette er trolig hva som venter.


Nei da, fullt så galt som bildet viser, er det ikke. Ennå.
Bildet er fra februar i år.
Men jeg tenkte at jeg ville minne om hva som venter, for da jeg stod opp klokka 6 i dag, var det rimfrost på bilene til naboene.
Og på lokket til søppelstativet vårt, som rekker omlag en meter over bakken, var det is.
Det var i grunnen overraskende, for alle de tre gradestokkene våre - både den avanserte elektroniske, og de to gammeldagse - fortalte at det var vel 2 plussgrader.
Altså godt over frysepunktet.
Men det var altså klokka 6.
Sannsynligvis har den vært lavere i løpet av natta.
Men: De vannholdige - og meget ømtålelige - blomkarsene har klart seg. Både de som står helt nede på bakken, og de som står i potte en halv meter høyere opp.
Engletrompeten hadde vi satt inn i gangen - forsikkerhets skyld. Så den har ikke lidd noen overlast.
Det har øyensynlig heller ikke pelargoniene som fortsatt står ute. Noen i potter og urner, og andre i bakken.
Men nattas temperatur var et varsel.
Om hva som venter, og om at vi nå må få de plantene som tåler minst, i hus.
Det gruer vi oss til.
Ikke for selve jobben, men fordi vi da må ødelegge vakre sammenplantinger.
Men det skal vi komme tilbake til.
Bare dette hjertesukket i første omgang.
På en kald, men vakker morgen.
I Drøbak - som ikke akkurat hadde sommertemperatur da morgenlyset langsomt kom sivende i dag.

2 kommentarer:

Mia sa...

Jeg var jo så luta lei hagen og regn i sluttet av august, men september har varrt så skjønn, jeg VIL ikke ha frost, men jeg bor da oppe på snøhålet over Drammen og er styggt redd at den bilden din kunne ha vært min hage iår i sluttet av oktober... Kan du ikke be til værgudene om ytterligere to uker uten frost, please, det er så mye som nesten slått ut, eller nesten modnet, det var ikke gøy å høre om frost imorges...

winther sa...

Jeg er en "Vantro-Thomas" - eller "Thomas Tvivlaren", som han vel heter på svensk - og tror ikke på så mye, Mia, så det spørs om værgudene hører på meg. Men jeg skal gjøre hva jeg kan. Også av hensyn til min egen hage.
I går ettermiddag tok jeg inn en rekke urner og potter, for at en eventuell ny kald natt ikke skulle ta knekken på plantene. Men la oss krysse fingrene for det som står "jordfast" ute.