torsdag 15. oktober 2009

Fugleliv utenfor kjøkkenvinduet


Foto: Kow d.e. 151009 ©
Klikk på bildene for å se større versjon


Store bilde: Å få tak i maten inne i sylinderen byr på både intellektuelle og praktiske utfordringer.

Små bilder: Hakkespetten sitter midt i matfatet og spiser tilsynelatende konsentrert, men det skal bare en skygge eller en svak lyd til for å skremme den avgårde. Men den kommer straks igjen. Fristelsen blir for stor.

Vi har det ganske livlig utenfor kjøkkenvinduet.
Meisbollene og brødskivene har vært borte i hele sommer fordi vi ikke ville ha fugleskitt på bringebærene som står rett under foringsstedet.
Vi lurte derfor på hva som ville skje når vi hengte fuglematen opp igjen.
Ville fuglene finne tilbake? Eller hadde de glemt oss?
Det hadde de så avgjort ikke.
De var på plass nesten før vi var ferdige med å henge opp.
Faktisk flere enn det pleier å være. Stort sett de samme artene: Kjøttmeis, blåmeis, spettmeis - og noen andre meiser. Som kler seg mer i svart og grått.
Og så pilfink. Ikke minst pilfink. Dem er det mange av.
Og inne i mellom: En og annen gulspurv.
Gråspurv derimot er sjeldne. Men de forekommer. Nå og da.
Og så har vi hakkespetten: Den var en av de første til matfatet. Den prøver seg en gang i mellom på brødet, men det er tydeligvis meisbollene som er dens livrett.
Et par av meisbollene ligger inne i en sylinder - som vel er beregnet på nøtter og frø - og er ikke så lette å komme til.
Der sitter hakkespetten. Trofast. Iherdig hakkende for å nå fram. Noe som blir stadig vanskeligere etter hvert som bollene blir spist mindre.
Dette er en villet situasjon fra fuglematerens side. Problemene med å nå fram holder hakkespetten på plass utenfor ruta, lange tider om gangen. Slik at vi kan studere den fine fuglen. Grundig og lenge. På nært hold.
Når den blir lei strevet, søker den "avlastning" med bollene som henger åpent helt inne på kjøkkenvinduet.
Det tok tid før den tok mot til seg. Men nå er det der stadig vekk.
Men den er sky.
Langt mer sky enn de mindre fuglene.
Lett å fotografere er den derfor ikke.
Og glass og reflekser gjør bildekvaliteten dårlig, men når det ikke blir bedre bilder, får vi bruke det vi får.
Opplevelsen av fuglene er nå under alle omstendigheter viktigere enn dokumentasjonen.
Selv om det kunne vært morsomt å hatt et skikkelig bilde på bloggen av den elegante, velkledte gjesten.

2 kommentarer:

Torill sa...

Liker bileta dine eg.Eigne produserte bilder har no likevel større sjarm enn proffe bilder ! Så fortsett med fotografering, og ein dag , ja kven veit, så har du kanskje blinkskotet.
Har ikkje satt ut fuglemat enno, men kjøttmeisen har vore og kakka på vindauga og spurt etter. Det gjer han kvar haust... Så kanskje i dag. Ha ein fin dag !

winther sa...

Takk for gode ord. Fuglanae treng nett ikkje maten vi henger ut - enno. Naturen gjev dei nok å ta av. Men eg vil venje dei til å komme til kjøkkenglaset. Det er altså eit aldri så lite grann egoisme i foringa på denne tida. Men, som du har skjønt, takkar dei ikkje nei.