onsdag 6. januar 2010

Knut har jaga jula ut


Foto: Kow d.e. 06012010 ©
Klikk på bildene for å se større versjon


Øverst: Slik så det ut under treet etter at pynten var fjernet.

Nederst: Juletreet hang med greiene og så trist ut.

Se så. Nå har Knut jaget jula ut.
Hos oss i alle fall. Og det var på tide.
Juletreet hang etter hvert med greinene og så trist ut. Og nålene drysset av bare vi trakk pusten.
Dårligere juletre har vi aldri hatt. Det drysset allerede da vi satte det opp.
Vi undres på når det egentlig ble felt.
Nei, dette var en vare Plantasjen ikke har særlig ære av.
Men nå er det gått over i historien. Klipt ned, bit for bit og puttet i en stor papirsekk.
Greinene fyrer vi opp, mens barnålene tømmes i bedet der rododendronbuskene står. Der råtner de og bidrar til sur jord. I komposten legger vi dem ikke. Der er det surt nok fra før.
Gamle skikker
At Knut jager jula ut på 13. dagen - altså 6. januar - kan virke merkelig. Knut som jager jula ut, var nemlig en dansk greve, Knut Lavard som ble myrdet 7. januar 1131 og deretter kanonisert. Den egentlige Knut-dagen er altså i morgen.
Dagen i dag, 6. januar - "trettendagen" eller "helligtrekongersdag" - var juledag før man år 1700 tok den gregorianske kalenderen i bruk. Dagen ble feiret som en parallell til den nye juledagen, lenge etter at ny kalender var tatt i bruk.
Etter vært oppstod den tradisjonen at det skulle settes punktum for julefeiringa denne dagen.
Men ennå kunne det jo være mer igjen av julebrygget rundt om, så jula ble turet ut. Folk dro under ståk og styr fra gård til gård og drakk opp det som var igjen av julebrennevin og -øl.
I Setesdal ble dette kalt "tovtirus", altså "tolvteruset", forteller Ørnulf Hodne i boka "Jul i Norge - Gamle og nye tradisjoner" (Cappelen 1996).
Fuglenekene får stå
Heldigvis er avslutningen av jula roligere og mer sivilisert i våre dager. Hos oss brukes trettendagen til å kaste ut juletreet og fjerne julepynten vi har hatt framme jula over.
Etter trettendagen er det tilbake til "striskjorta og havrelefsa".
Bare julenekene får fortsatt stå. Så lenge det er korn igjen på dem.
I mange år var det sjelden eller aldri fugler i våre nek. Men de senere årene har besøket vært godt.
Så nekene må Knut la stå.
Spesielt nå i sprengkulda trenger fuglene all den maten de kan finne.
Jul eller ikke jul.

2 kommentarer:

Mia sa...

Jag är vant med tjugonde dag Knut, det blir ju ännu mer fel.. Jag lägger också gran i surjordsbäddarna, men jag har lite svårt att hitta dom under all snö, så granen blir som regel slängd i ett hörn. Barren får jag försöka rake upp till våren..

winther sa...

Ja Mia, "Knutedagen" er egentlig i dag, men juleskikkene er, som nevnt, en salig blanding av "tradisjoner" fra julefeiringen etter den gregorianske og julianske kalenderen.
Mine surjordsbed er også gjømt langt der nede under et tjukt lag med snø, men alle kvistene er nå brent og nålene samlet i sekken som jeg "mater" rododendronbuskene fra når - eller hvis! - snøen en gang forsvinner.