søndag 6. juni 2010

Lupinus polyphyllus

Foto: Kow d.e. 04062010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Hagelupin er en vakker blomst som ufortjent er kommet på myndighetenes svarteliste.

Jeg har en svakhet for lupiner.
Lupinen har lange tradisjoner i norske hager. Den var vel på grunn av sin spireevne og nøysomhet en slags "fattigmannsorkidé". Som alle hadde råd til. Den krevde ingen investeringer. Et par frø var nok.

Hos husmann og besteborger
Derfor var den å finne ved mange husmannsplasser.
Ved mange tufter etter husmannsplasser som har bukket under av mangel på vedlikehold og forståelse for verdien av å ta vare på historien, finnes den ennå. Tilsynelatende på ville veger og utenfor kontroll, men som oftest altså ikke uten historisk begrunnelse.
Men også hos bonden selv og i villahagene hos de kondisjonerte byborgerne har lupinen hatt sin plass.

Vakker blomst
Lupinen er vakker. Både den allestedsnærværende hagelupinen som oftest framtrer i blå, røde og gule nyanser - og nyere foredlede sorter.
I et demonstrasjonsbed ved universitetet på Ås, kom vi for et par år siden over lupiner som når det gjelder farger og bladverk, overgikk det meste av det man kan pryde en norsk hage med.

Ufortjent fredløs
Men nå er altså lupinen fredløs.
Den bør fjernes fra den norske flora, hevder de som mener å ha greie på sånt.
Jeg - som bare er en blomsterelsker - altså en amatør - er uenig.
At den er sådd ut og formerer seg som ugras i skråningene langs motorvegene, og derfra truer med å invadere så vel in- som ut-mark, er én ting. Der bør det en opprydding til.
Men i hagene hører lupinen hjemme. Der gjør den ingen skade. Og all sannsynlighet taler for at spredningen derfra er beskjeden.
Ellers burde den for lengst ha inntatt vår flora og fortrengt øvrig vegetasjon så lenge som den har vært å finne her i andet.
Å svarteliste lupinen i stedet for å rydde opp der hvor den representerer et problem, er derfor på sett og vis å "slå ungen ut med badevannet".

Hagekultur
Hagelupinen kan tuktes.
Fjerner man frøene før de får anledning til å spre seg, er mye vunnet.
Og der hvor plantene formerer seg ved jordstengler, bør man tynne.
Det er ikke - og bør ikke være - et enten eller.
Hagelupin er hagekultur.
Kultur bør vi ta vare på.
Og fortsette å kultivere.

1 kommentar:

Torill sa...

Jeg er så enig! La lupinene leve! La heller forståsegpå-folka finne ut hvordan vi skal bli kvitt løvetanna. Den er også en innført art, og den er ihvertfall ute av kontroll!