Foto: Kow d.e. 18062010 ©Klikk på bildet for å se større versjon
Ettårige valmuer: Vakre, men kortvarige.
Valmuer - eller papaver - er så mangt.
Vi har to sorter store, imponerende papaver orientale.
Og så har vi "vanlige" ettårige.
Felles for alle sammen er at de sikrer etterslekten ved hjelp av frø. Som de sprer selv. Over alt.
Det har vi for så vidt ikke noe i mot. Valmuer er vakre blomster. Også de såkalte 1-årige.
Bare så synd at hver enkelt blomst varer så kort.
Til gjengjeld kommer det stadig nye. Både fra samme rot, og fra nye røtter som vokser opp med rekordfart.
Blomsterprakt er det derfor egentlig ingen mangel på.
Problemet - om man kan si det sånn - er å begrense spredningen. Det gjør vi ved å klippe av noen av frøhodene før frøene får sjanse til å falle til jorda og spire.
Men det krever nitid overvåking om det skal lykkes. For omdanningen fra blomst til modent frøhus med nesten usannsynlig spirevillige frø, går fort. Det gjelder derfor å passe på.
Men skulle det dukke opp en valmueplante her og der på steder hvor de egentlig ikke var påtenkt, er ingen stor skade skjedd.
Man kan la naturen gå sin gang og nyte blomsterprakten.
Eller man kan luke. Plantene har grunne røtter, så luking er lett som "fot i hose".
Slik sett skiller valmuer seg fordelaktig fra andre planter med overdrevne spredningstendenser.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar