tirsdag 8. juni 2010

Vanlig, gammeldags syrin



Foto: Kow d.e. 04062010 ©
Klikk på bildene for å se større versjon


Buskene av arten vanlig syrin er litt spesielle tradisjons-bærere i vår hage.

Vi har en syrin.
Det vil si: Vi har to busker på forskjellige steder i hagen. Men av samme slaget.
Høyst sannsynlig syringa vulgaris. Altså vanlig syrin. Upodet. Som danner rotskudd.
Hvilken kultivar det dreier seg om, er verre å finne ut av. Det er mange å velge i mellom.

Bærer arven videre
Det finnes mange imponerende "moderne" syriner. Med overdådige blomsterklaser og spektakulære farger.
Men det er ikke syriner slik jeg foretrekker dem.
Jeg liker de enkle og ukunstlede. Og helst variantene lys lilla og blå. Planter som bærer videre arven fra gammel, norsk hagekultur.
Og opprettholder tradisjoner fra hagene til bønder, husmenn, villaeiere og byborgere.

Lange linjer
Våre syriner er hentet som rotskudd i mine svigerforeldres hage i Sarpsborg.
Dit kom de sannsynligvis fra min svigerfars barndomshjem. Noen hundre meter unna.
Og jeg tar neppe mye feil når jeg gjetter på at min kones farfar i sin tur har hentet sine syriner som rotskudd hos noen av sine slektninger.
F. eks. hos sin far eller farfar. Som forøvrig var henholdsvis bror av og far til min tippoldemor.
Min kones oldefar, Halvor Andreassen, og hans familie bodde i samme hus som hans far som var enkemann.
Min kones tippoldefar - Andreas Christiansen på Hafslundsmoen i Skjeberg i det nåværende Sarpsborg - var altså min tipp-tippoldefar.
Og hvem vet. Kanskje min kones og min felles forfader en gang i tiden eide den syrinen som har gitt opphav til syrinen i mine svigerforeldres hage, som min kone og jeg i sin tur har hentet rotskudd fra.

Ikke sikkert, men slett ikke umulig
Jeg har selvfølgelig ingen garanti for at det forholder seg slik. Men muligheten er tilstede.
Og det er absolutt ikke usannsynlig at teorien befinner seg i nærheten av virkeligheten.
For det var jo ved bytte og ved å hente rotskudd, stiklinger og avleggere hos kjente, man skaffet seg planter for ikke så mange generasjoner siden.
Før det ble vanlig å gå til gartneriutsalget og bruke penger på det nyeste nye og det fineste av det fine.

Tradisjon
Og ennå i dag er det noen av oss som henger fast i tradisjonen.
Ikke først og fremst fordi det sparer oss for en masse penger. Hva det jo selvfølgelig gjør.
Men fordi vi på den måten er med og bevarer gammelt genmateriale.
Og støtter opp under bruken av vekster med lange tradisjoner i norske hager.
Vekster som ellers nok vil ha vanskelig for å klare seg i konkurranse med nye og langt mer gloriøse arter.
Og kanskje holder vi i tillegg familietradisjonen ved like.

3 kommentarer:

hajal. sa...

Det er kjekt med plantar som har lange tradisjonar og har gått i arv i familien i fleire generasjonar.
Eg har auriklar og pyrenèlilje frå hagen til mine besteforeldrer, og Martagonliljer frå den gamle prestegardshagen her i bygda og diverse andre eg har fått her og der som eg knyter ekstra minner til.

winther sa...

Eg vonar at du medvite lar dei gå i arv vidare og syter for at ungane dine og ungane deira får med seg kunnskap om plantane og den historia dei har i familien.

hajal. sa...

Ja eg skal gjere så godt eg kan med hensyn til det. Den fyrste store bøygen vert vel å få ungane hageinteresserte tenkjer eg, og eg merkar ein gryande tendens til det så eg har god von. ;)