mandag 2. august 2010

Saksemannen

Foto: Kow d.e. 01082010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Iberiaskogsnilene sniker seg langs bedkanten for å kunne utøve sin ødeleggende virksomhet uten å bli oppdaget, men når saksemannen kommer, må de bøte med livet.

Hver morgen ved 6-tiden går jeg ut for å hente avisene.
På vegen til postkassa går jeg innom garasjen og henter saksa. Med saksa i handa og avisene under armen går jeg så en tur gjennom hagen. På jakt etter sniler.

Lokkemat
Fangsten varierer. Men det er sjelden at det ikke er en eneste snile å se.
Som regel, må både 6 og 7 bøte med livet.
De blir resolutt klippet i to.
Før fjernet jeg de døde snilene. Nå fjerner jeg bare dem som ligger særdeles upassende til. De øvrige ligger der de har måttet late livet og fungerer som lokkemat for artsfrender som kommer for å meske seg med etterlatenskapene.
Når de spiser og tror seg trygge, kommer saksemannen igjen.

Matorgier i lobeliaen
Snilene elsker tilsynelatende tagetes. Vi kjøpte noen til sterkt redusert pris, bl.a. med den baktanke at de skulle lokke fram snilene slik at vi i ro og mak kunne klippe dem i to.
Men egentlig trengte vi ikke tagetesplantene, for vi har lobelia. Både på bakkenivå og i urner.
Begge steder går snilene berserk og har matorgier. 3, 4 eller fler ligger i plantene og gasser seg lenge etter at dagen er opprunnet og sola har begynt å varme.
På det varmeste kryper de under plantene og venter på kveld og fuktighet.
Men det får de sjelden oppleve.
For i mellomtiden har saksemannen vært på ferde.

Også andre sniler og snegler
Men det er ikke bare iberiasnilene som liker lobelia. Hagesnegler med hus sitter tett i tett på plantene og på innsiden av pottekanten. De kan virke sjarmerende med de forseggjorte husene sine, men ødelegger like mye som iberiasnilene.
Derfor gjør vi oss harde og gjør kort prosess.
Slik er jungelens lov.
I går fant jeg forresten en stor, feit, svart skogsnile godt hjemt under lobeliafloret. Den hadde nok hatt en god dag. Men nå var dens dager talte.
Lobeliaplantene, bacopaen og de spanske margerittene er pynt.
Ikke mat for glupske sniler. Eller snegler.

2 kommentarer:

Mia sa...

Ikke snakk om tagetes, jeg sliter med mine åkersnigler iår, etter fjorårets orgie i tagetes..Iår är det heller tomt med sommarblomster, varken tagetes eller lobelia.. Jag tror du är i gott sällskap, klipper rätt över men slänger dom in under häcken, kanske borde hellre ligga som lockmat för dom andra.. Här har det inte varit många Iberia iår, tills igår kl 20.00, var det värmen, fuktigheten eller en tryckförändring men plötsligt hade jag på en kvart fångat hela 15 stycken!! Klipp!!! Nu ska sant sägas att jag varit ute till långt över 23 hela sommaren så jag borde ha sett dom..

winther sa...

Det er betydelig færre her også, men mange nok til at det fortsatt er en plage. Men du vet, om snilene har et fristed i andres hager og på offentlige områder, blir man aldri kvitt dem. Jeg har foreslått at ungdomsskolene her bruker en dag per år til snilebekjempelse i noen områder der snilebestanden er ekstremt stor, men har ikke fått napp. Dessverre. For en slik aksjon ville være såvel trening i samfunnsansvar som god pedagogikk og opplæring i naturskjøtsel.