Foto: Kow d.e. 02112010 ©Klikk på bildet for å se større versjon
Rådyrene er rare. Om sommeren går de tvers gjennom bedet av illsinte, stikkende Pink Grootendorst, men om vinteren går de en meter til side for sommertråkket og velger veg gjennom rosespireaen.
Da jeg i går morges skulle hente morgenavisene, støtte jeg på tre rådyr.
Ett stod i innkjørselen, og to stod i staudebedet like ved.
Selvfølgelig hadde jeg ikke kameraet parat klokka 6 om morgenen. Dessuten var det mørkt. Bare lysene på husveggen lyste opp scenen.
Dyrene likte ikke mitt selskap og diltet sedate, men målbevisste opp skråningen til den øvre plenen og derfra over til naboen.
Klokka 1300 gikk jeg ut for å se etter posten. Også denne gangen uten kamera.
Det var dumt.
Et rådyr stod i innkjørselen. Det så lenge på meg som om det lurte på om jeg ikke hadde tenkt å gå inn igjen slik at det kunne fortsette med sitt.
Men det skulle jeg jo ikke.
Den vakre, men likevel ikke velkomne firbente gjesten fant det derfor til slutt best å fortrekke og ruslet opp skråningen fra innkjørselen i samme sporet som artsfrendene hadde brukt om morgenen.
Eller kanskje var hun med om morgenen også.
Rådyrene har det selvfølgelig ikke lett om dagen. Kulda tar nok på.
Hva de spiser er jeg usikker på. Det er masse rådyrspor rundt fuglebrettet, men de frøene og smulene som fuglene skjødesløst sprer om seg, monner neppe stort.
Og opp til selve brettet rekker de ikke. I alle fall ikke i år når snølaget er så lavt.
Rådyrene gjør ikke særlig ugagn på denne årstiden. Rosene skal jo likevel beskjæres til våren.
Men jeg kan styre min begeistring over at de føler seg så hjemmevante i min hage.
Det er tydelig at de venter å finne noe spiselig der.
Det betyr nok at de også kommer i vekstsesongen og spiser planter, skudd og blomster som skulle være til glede for gartneren og de øvrige tobente som eier og steller hagen.
Men eiendomsretten har de firbente sjarmørene ikke mye respekt for.
De tar det de har lyst på. Der det er å finne. Uten hensyn til dem som strever og står i for å gjøre det pent omkring seg.
Å holde dem borte anser vi som nytteløst.
Det er vel bare å innse at det går mot en ny hagesesong med nedgnagde roser og avbeitede blomsterbed.
Og rådyrene spiser det meste. Også slikt som mytene vil ha det til at de ikke liker.
Akk ja.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar