Pusekattene er kommet

Foto: Kow d.e. 15032011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

"Pusekattene" på seljetreet ved lekeplassen lar seg ikke avskrekke av nattlige kuldegrader og en vinter som stadig gjør iherdige framstøt for å hindre at våren får overtaket.

Dunbløte "pusekatter" hilser våren og bringer vårlige fornemmelser til unge og gamle.

Ved lekeplassen like nedenfor der vi bor, står det et seljetre (salix) som hvert år varsler vårens komme. Lenge før noe annet vårtegn er å spore.

Egentlig har det stått med utsprungne "pusekatter" en god stund allerede.

Det skyldes bare sommel - og en inngrodd motvilje mot den dype snøen som jeg må vampe i for å få tak i dem - at jeg ikke har tatt inn noen greiner med disse vakre "vårblomstene" for lenge siden.

Driving

Noen mener at man tradisjonelt har tatt inn kvister til driving for å få noe grønt innendørs til påske. Det kan ikke gjelde "pusekatter". Og ikke i alle deler av landet.

Når påska innfaller varierer sterkt, og ved påsketider har selja gjerne blomstret i lange tider allerede. Som f. eks. i år.

Derimot driver man gjerne bjørkekvister noe lenger ut på våren.

Lyst grønt bjørkeløv til gul påskepyt gir en fin effekt.

Og en uforfalsket vårfølelse.

Allergi
Å ta inn kvister til driving, er ikke problemfritt.
Også de vakre hannblomstene, eller hannraklene, på selje kan by på problemer for allergikere.

Vi tar dem inn tidlig, mens de er sølvblanke og lodne. Men når allergiske barnebarn skal komme på besøk, setter vi greinene vekk og lufter godt.
Når de gule pollenknappene kommer, og "pusekattene" forvandles til "gåsunger", kastes de på komposten.
I tilleg til å lage problemer for allergiske barnebarn, gjør "gåsungenes" gule blomsterstøv det nødvendige å bruke uforholdsmessig mye tid og krefter på støvtørking og støvsuging.

Tradisjon

I mitt barndomshjem ble det alltid tatt inn kvister til driving. Det var min far som tok seg av det. Det var mest bjørk han drev, men fikk han "ånden over seg" som han sa, prøvde han også andre treslag. Han likte å eksperimentere.

Den egenskapen har jeg arvet.

Solgte løv

Like etter krigen måtte vi i noen år spe på husholdsbudsjettet med ulike inntektsbringende aktiviteter.

I vaskekjelleren stod det ganske tidlig på våren et par avskjæringer med bjørkekvister til driving.

Etter hvert som de ble grønne, ble de buntet, og jeg gikk rundt og solgte nydrevet løv på dørene.

Ganske mange kjøpte - enda de jo lett kunne drevet selv til eget bruk.

Vi bodde relativt landlig til, og det var nok av spede bjørkebusker å ta greiner av i Hafslundskogene.

Hafslundselskapet og de ansvarlige for skogsdriften, var trolig glad til at de fikk hjelp til å holde undervegetasjonen nede.

"Skal de ikke slippe våren inn i stuen, da frue?"
Ikke altfor langt fra mitt barndomshjem bodde en mann som var vennlig nok, men ikke så med helt blide øyne på at jeg gikk ham i næringen.
Han drev blomsterforretning i Sarpsborg, men solgte også drevet løv ved å oppsøke folk hjemme.
Slutten av 1940-tallet var en tid da fordommene fortsatt florerte, og hvor klengenavn og nedsettende karakteristikker og betegnelser satt løst.
På grunn av sin spesielle legning, gikk blomsterhandleren under navnet "dama".
Når han skulle fallby sine vårlige varer, sa han med fistelstemme: "Skal de ikke slippe våren inn i stuen, da frue?"
Egentlig var det jo fint - og treffende - sagt.
Men folk lo og syntes at det var jålete. Og rart.
Jeg har tenkt på det ofte siden: Trolig fikk han nei av mange som p.g.a. fordommer i stedet kjøpte drevet løv av en 9-10-åring som gikk på dørene for å bidra til familiens underhold.
Men selv synes jeg at å "slippe våren inn i stuen" gir et godt og dekkende uttrykk for den samme naturgleden som driver oss hagedyrkere til å bruke tid og krefter i hagen.
Så derfor "slipper vi våren inn i stuen" ved å drive kvister av diverse trær og busker. Hvert år.
Så lenge det kan kombineres med allergiske barnebarn.