Foto: Kow d.e. 16062011 ©Klikk på bildene for å se større versjon
Rabarbraplantene produserer rikelig med grønnsvær. Stilkene er imidlertid av ganske vanlig størrelse.
Også denne planta bruker kreftene på å produsere blader.
Jeg har tømt den ene bingen med kaldkompost.
Da vanket det litt på rabarbraen også.
Bare som toppdressing oppe på den harde leirjorda som rabarbraplantene står i, riktig nok, men plantene ser ut til å ha hatt nytte av næringstilskuddet.
Bladene er større og mer frodige enn noen gang.
Stilkene derimot er verken flere eller større enn tidligere.
I første omgang har vi som brukere derfor hatt begrenset glede av den stimulerte veksten, men forhåpentlig er plantene blitt mer leve- og produksjonssyktige.
Det kan jo resultere i større produksjon av spiselige plantedeler i neste omgang.
Bladene og avskjæret er lagt i kaldkomposten.
Stilkene er høstet og levert på frukt- og bærpresseriet på Askim.
Ikke slik at det ble noen mengde å snakke om.
4 kilo ble det.
Men når vi likevel skulle den vegen, leverte vi tomflasker som tar unødig plass i matkjelleren - og så leverte vi rabarbraen samtidig.
Rabarbra gir god saft. For den som tåler det.
Utblandet i vann utsetter den ikke selv de mest ømfintlige magene for de helt store påkjenningene.
Nå er rabarbrarøttene i gang med å produsere avling nummer to av året.
Man skal ikke høste rabarbra etter St. Hans heter det.
Jeg er for så vidt enig i det.
Stilker som har vokst opp og fått stå hele våren fram til St. Hans er ikke sunne.
Men nye stilker som vokser opp, kan det ikke være noe galt ved.
Bare de høstes i tide.
Dvs. uten at de får stå og bli "treene" og får samle på seg all den syra som gjør "gammel" rabarbra til en utfordring for fordøyelsen.
Får vi tak i fersk makrell nå, så vet vi hva rabarbraen skal brukes til.
Og er det ikke makrell å få tak i, går det an å lage både rabarbrasyltetøy og rabarbrakake.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar