Foto: Kow d.e. 16102011 ©Klikk på bildet for å se større versjon
Der løv og annet blir liggende og råtne, blir det surt. Treaske kan i noen grad bidra til å gjenopprette ballansen.
Vi fyrer med ved.
Det blir det aske av.
Aske fra vedfyring inneholder stoffer som bør føres tilbake til naturen.
Vi bruker derfor aske som gjødsel.
Aske er dessuten basisk.
Vi bruker den derfor også som surhetsregulerende middel.
Gratis
Fyrer man først med ved, er aska gratis.
Å kaste aska, for så å kjøpe gjødsel og kalk, er dårlig forretning.
Og dårlig økologi.
Forutsetningen er at aska er "ren" - dvs. fri for skadelige stoffer som kommer fra ting som ikke skulle vært brent, men som du har falt for fristelsen til å legge i ovnen.
Om aska inneholder spiker eller annet metall, gjør ingen ting.
Men av hensyn til barn, voksne, dyr - og gressklipperen - bør du kanskje ikke la slike ting bli liggende på plenen.
I blomsterbedet gjør en brent spiker eller skrue ingen særlig skade.
Mot mose
Først og fremst bruker vi aska på plenene.
Men også i staudebedet der det står planter som ikke skal ha det spesielt surt.
Under prydbuskene der løvet faller ned og råtner, blir jorda sur og gir mosen ypperlige vekstvilkår.
Der kan en toppdressing med aske gjøre underverker.
Den mosen som allerede har etablert seg, løsner og kan med letthet rakes bort.
Og jordsmonnet blir mindre surt slik at ny mose får dårligere vekstvilkår.
Gir behandlingen bare flekker i plenen, kan du kaste på plenfrø.
Plen kan du - i følge min erfaring - så hele året, så sant jorda er tilgjengelig.
Vinterkulde virker trolig stratifiserende på frøene og fremmer spirevilligheten.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar