fredag 18. november 2011

Hyllebærene forsvant

Foto: Kow d.e. 21092011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Lekre svarthyllbær som burde blitt saft eller syltetøy, men slik gikk det ikke.


Massevis av nesten modne hyllebær. Forventningene var store.

Bærsesongen er definitivt over for denne gang.
Mens det spraker i ovnen, og gradestokken viser tre-fire kuldegrader, kan det passe å ta en kikk bakover på sommeren som var.
F. eks. på noe som ikke gikk helt som forventet.

Svarthyll
Vi har en praktfull svarthyllbusk.
Eller nærmest et tre.
Det er flere meter høyt - og dessuten omfangsrikt.
Jeg beskjærer det kraftig hver vår, og det kommer like kraftig tilbake.
Det har ikke alltid vært slik.
Jeg plasserte det opprinnelig på en solfylt og forholdsvis lun plass på sørsiden av huset.
Der likte det seg ikke.
Etter noen år, gav jeg det en siste sjanse ved å flytte det opp i leira på nordsiden av huset - mørkt og utrivelig i skyggen av mine humleplanter og naboens furubeplantning.
Det var den eneste plassen jeg hadde råd til å avse.

Trivdes på nytt sted
Der ikke bare overlevde det, men utviklet seg med rekordfart til et stort tre.
Som blomstret og dannet kart som blå lus, andre insekter og mangehånde fugler hadde stor glede av.
I år var det ekstra mye blomster - og kart.
Og da noen av kartene begynte å modne, så det riktig lovende ut, og jeg tenkte:
Jeg gir avkall på frityrstekte svarthyllblomster, men venter tålmodig til treet bærer modne bær for så å lage saft og syltetøy spekket med god smak og antioksidanter.
For i år blir det åpenbart bær på oss tobeinte også.
Ikke bare på insektene og fuglene.
Her er det nok til alle.

Høyt henger de
Men akk hvor feil man kan ta.
En dag jeg skulle se etter hvordan det gikk med modningen, var antallet bær minket betraktelig. Fortsatt var det en del kart.
Ja, til og med blomster.
Men de befant seg høyt oppe
Men det gjør ikke noe, tenkte jeg.
Når de er modne, beskjærer jeg treet.
Da får jeg redusert veksten slik at treet ikke er til sjenanse for naboen, og jeg får tak i bærene.

Fuglemat
Men bærene var det også andre som hadde lyst på.
Ikke mange dagene seinere var treet tomt.
Bærfestene som hadde vært fulle av lovende, halvmodne bær noen dager tidligere, sprikte tomme - og ikke så lite provoserende - fra greinene.
Noen hadde vært kjappere enn meg og mesket seg på min bekostning.
Et par klaser med fullmodne bær lå møkkete på leira under treet.
Det var alt som var igjen til hagens eiere.
De som hadde forsynt seg, brydde seg ikke om å vente på at bærene skulle bli modne.
Det kan ikke vi gjøre.
Saft og syltetøy på kart, lyder ikke som noen god idé.
Da får det heller være.
Trøsten er at fuglene - som er mer enn velkomne i hagen - i alle fall har fått i seg på godsaker, næring og antioksidanter.
Hvis det hjelper dem å komme seg helskinnet gjennom vinteren, har i alle fall hyllebærene gjort noe nytte for seg.
Om ikke annet.
Det er jo tross alt, en trøst.

Ingen kommentarer: