mandag 2. januar 2012

Fuglene ved kjøkkenvinduet

Foto: Kow d.e. 26122011 ©
Klikk på bildet for å se større versjon


Ikke akkurat vakkert, kanskje, men uhyre praktisk hvis man vil slippe å bruke stigen hver gang materen trenger påfyll.

Vi har mange steder på tomta hvor vi legger eller henger ut mat til fuglene.
Fuglene har like stor glede av dem alle, men vi har utvilsomt mest glede av de "matstasjonene" som befinner seg like utenfor kjøkkenvinduet.
Vi, det er fruen i huset, familiens "gartner" og "ornitolog" - og barnebarna når de er på besøk.

Brød og frø
Fra kjøkkenvinduet ser vi en kokosnøtt, tørre brødskalker, meisboller og et hus med solsikkefrø.
Ingen av lekkerbisknene henger stor mer enn halvannen meter fra vinduet, et par av dem langt nærmere.
Kokosnøttene og solsikkefrøene kjøper vi.
Meisbollene får Moff - altså "ornitologen" - av barnebarna til jul.
Og brødskalkene tigger Moff i kolonialforretninger som har brødskjæremaskin.
Som regel får han ja når han spør.
Bare OBS-varehuset i Rygge/Moss har sagt nei.
Der mente de at personer som ba om brød til fuglene, egentlig prøvde å lure med seg brød til eget bruk.

Nærmest mulig vinduet
Men Moff spiser ikke opp maten som fuglene skal ha.
Tvert om.
Han forer på harde livet - hele vinteren igjennom - og håper ved det å berge livet på flest mulig av sine små fjørkledde, bevingede, overvintrende venner.
Og på å lokke dem nærmest mulig vinduet slik at han, husets frue og barnebarna kan sitte innenfor og nyte synet av fuglene når de flyr, turner og boltrer seg i foringsautomatene for å få tak i maten.
Det er mer å se på når fuglene er på det mest aktive utenfor kjøkkenvinduet, enn det er på TV.

Fugleneket blir avvist
Fuglenek har Moff også satt ut.
Men det kunne han øyensynlig ha spart seg.
For hittil har ikke en eneste fugl vært å se i nekene.
Som ble satt opp lille julaften.
For noen år siden var det på samme måten.
Da var nekene etter sigende "beiset".
I de mellomliggende årene har fuglene i praksis spist nekene tomme - uansett vær og "føreforhold".
Men i år vender de altså nekene foraktfullt ryggen.
Det skyldes neppe mangelen på kulde og snø.
Fuglene er ikke kostforaktere.
Og det skorter ikke på frøspisere her hos oss.
De spiser frø om det så er midt på sommeren.
Men frø fra våre nek vil de altså ikke ha.

4 kommentarer:

Turid sa...

Smart løsning. Jeg forer også fuglene og har stor glede av det :) Ha ei fin januaruke.

Anonym sa...

Vedr. julenek har jeg de siste årene observert at fuglene ikke vil ha det, og jeg har lurt på hvorfor. (Det eneste som skjedde med neket var at kornene falt ned i rosebedet under og at havren spirte!) Men det er jo mest meiser som kommer på fuglebrettet, og de er vel ikke interessert i havre? Det er derimot spurv og dompap, men når så noen en dompap sist? Og det jeg har tatt for å være gråspurv viser seg å være pilfink. Er "vanlig" gråspurv i ferd med å bli sjeldne?

Har "ornitologen" noen synspunkter på dette?

Laila N.

winther sa...

Takk det samme, Tua.

Til Anonym: Jeg tror nok at du har rett i din antakelse at gråspurven (passer domesticus) blir sjeldnere og at pilfinken (passer montanus) blir flere, men begge er kornspisere og burde være å finne i nekene. I stedet er de med i kampen om brødskalkene, solsikkefrøene - og meisbollene! Der deltar også gulspurv, grønnfink og andre frøspisere som burde vært i nekene. Bokfink har vi besøk av fra tid til annen. Hos vår ene datter og hennes familie, som bor 5-6 km unna og helt inntil skogen, er det mange av dem til stadighet.

winther sa...

Uffda! I svaret til Anonym (Laila) skrev jeg bokfink. Jeg skulle skrevet dompap.