tirsdag 24. juli 2012

Ugagnskråke

Foto: Kow d.e. 12072012 ©
Klikk på bildet for å se større versjon



Sånn så det ut på verandaen etter at skjæra hadde vært på besøk.


Skjæra er en kråkefugl.
Noen ganger er den en ugagnskråke.

Pen og elegant
Jeg liker skjæra.
Den er flott å se på og elegant i lufta - og på bakken.
Jeg tåler godt at den skratter og bråker også.
Jeg liker ikke at skjærene plager hverandre, og at flokken - altså mobben - forfølger og hakker den ene utstøtte.
Da minner de altfor mye om enkelte mennesker.
Derimot har jeg en viss sans for at de dumdristig erter kattene som tross sin overlegne styrke som oftest kommer til kort for kjappe - og intelligente? - skjærer.

Stjeler og skiter
En av våre døtre deler ikke min begeistring.
Hennes familie kan ikke dekke på bordet på verandaen uten at en eller flere passer på det som er satt ut.
Forlater de sin post, er skjærene der med en gang og forsyner seg.
For så vidt kan man forstå familiens noe avdempede entusiasme.
Dessuten legger skjærene igjen sine ulekre "visittkort" på de mest upassende steder.
Skjærene etterlater ikke små diskrete ekskrementer som enkelte andre fugler.
Men gjerne flytende møkk som tilgriser både bord, stoler og gulv, og som du skal bruke både varmt vann og såpe i flere omganger for å få skikkelig bukt med.

Hakket i stykker dorullhylsene
Tidligere i sommer satte vi noen dorullhylser som vi hadde sådd i, ut på verandaen.
Frøene hadde spirt, og flere av plantene var på god veg til å vokse til.
Det var en fristelse skjæra ikke kunne motstå.
I løpet av natta hakket den i stykker de fuktige rullene - trolig på jakt etter frø og spirer - og spredte jord, pappbiter og planterester ut over verandagolvet.Det så ikke ut.
Og avlingen "gikk i vasken".
Den stod ikke til å redde.

Baker for smed?
Hvordan jeg vet at det var skjæra som hadde vært på ferde?
Grep jeg den på fersk gjerning?
Nei.
Men indisiene taler mot den.
Både modus operandi og det faktum at den holder til på verandaen hvor den gjerne sitter på vegglampa.
Under lampa er det skjæremøkk som taler sitt tydelige språk.
Hadde den enda sluppet skitten opp i blomsterurna som står like ved, så hadde vi hatt en viss nytte av produksjonen.
Det er nok skjæra som er synderen.
Skjæra, om vi altså har en viss godhet for, men som takker oss på en måte som vi kan styre vår begeistring for.

Ingen kommentarer: