Ekorn utenfor kjøkkenvinduet

Foto: Kow d.e. 04042013 ©

Klikk på bildene for å se større versjon

Her er "turnapparatene" som vår venn akrobat-ekornet henter sin mat i. De henger rett utenfor kjøkkenvinduet og gjør det mulig for oss å følge de halsbrekkende øvelsene på nært hold.

Ekornet forsyner seg ikke bare av maten utenfor kjøkkenvinduet. Her går det grundig til verks og rydder opp rundt foringsbrettet ved gårdsplassen.

Som jeg har nevnt i tidligere innlegg, har ekornet besøkt oss jevnlig i løpet av vinteren.
Noen uker har ekornet vært hos oss hver dag.
Andre uker har det vært fraværende en dag eller to inne i mellom for så komme tilbake.

Akrobat
Ekornet er litt av en akrobat.
Hengende i bakbeina har det spist solsikkefrø av den sylindriske beholderen som henger på en grein rett utenfor kjøkkenvinduet.
De uthengte brødskivene og kokosnøtta har det også prøvd å forsyne seg av - selv om det ikke har vært så lett å komme til.

Fortrolig
På tross av vanskene, må det ha funnet det formålstjenlig stadig å komme tilbake.
Fortrolig med at det befinner seg folk innenfor glassruta, er det også blitt.
Vi kan nå bevege oss i rommet uten at det stikker av.
Får det tak i en litt større brødbit eller stykke kokos, setter det seg på greinen med ansiktet mot vinduet og spiser mens det holder maten med framføttene.
Når det har spist opp, blir det rett som det er, sittende og studere oss som sitter ved kjøkkenbordet innenfor.
Jeg har prøvd ut hvor mye jeg kan bevege meg uten at det stikker av.
Det varierer.
Noen ganger tar det beina fatt hvis jeg reiser meg, men andre ganger sitter det rolig og fortsetter å holde øye med meg selv om jeg både reiser meg og setter meg igjen.
Av dette trekker jeg den konklusjonen at det er det samme ekornet som har besøkt oss i hele vinter, og at det altså etter hvert er blitt fortrolig med oss.

Enda en
For noen dager siden prøvde det ekornet som er fast gjest hos oss, iherdig å få tak i brødbiter fra brødskivene som er hengt ut i treramma med hønsenetting som holder maten på plass og hindrer at skjærene stikker av med alt sammen så fort det er hengt ut.
Da dukket det plutselig opp enda et ekorn.
"Vårt" ekorn er slankt og smidig og har spiss snute.
Det har vært mer brunt enn grått i hele vinter.
Den nyankomne, som var innom for å hilse på, var fyldigere å se til, jevnt grått og hadde et buttere ansikt.
Det virket eldre.
Men jeg utelukker ikke at jeg ble ført på villspor av den grå pelsen.

Ektemaken?
Han-ekorn lever alene.
Unntatt akkurat i parringsesongen.
Da gjør de det som naturen krever - og så forsvinner de og overlater oppfostringen til fruen.
Var det mor som var innom for ved selvsyn å sjekke om matstedet junior skrøt sånn av, var så fint som han ville ha det til?
Eller var det ektemaken?
Altså mannen eller kona?
Om vår faste besøkende er han eller hun, tør jeg ikke ha noen formening om.

Familieforøkelse?
Heller ikke om alderen.
Det virker imidlertid som et ungdyr.
Den gråpelsede har ikke vist seg siden.
Men besøket tyder på at "vårt" ekorn ikke er alene.
Kanskje kan vi håpe på familieforøkelse og besøk av flere små ekornbarn etter hvert?
Her hos oss er de mer enn velkomne.