Foto: Kow d.e. 12062013 ©
Klikk på bildene for å se større versjon
Lupiner er fine planter med vakre blomster. Øverst: Lupinene tar seg godt ut i staudebedet. Nederst: Lupinens knopper er en pryd for øyet - og for enhver hage.
Jeg liker lupiner.
Og jeg fjerner dem ikke fra hagen fordi om noen "forståsegpåere" har fått for seg at de er en trussel mot genuin norsk vegetasjon.
For mange langs vegene
Vi var nettopp en tur i Sverige.
Hele vegen langs E6 gjennom Østfold var det store rabatter med lupiner i vegskråningene.
Lupinene har en meget velutviklet evne til å spre sine spirevillige frø.
Beplantningene langs hovedvegene kan derfor bli litt voldsomme.
Om de begrenses, vil det nok ikke skade.
Urimelig konklusjon
Men man ikke ut fra denne situasjonen som er skapt av ubetenksomme lupinentusiaster som har villet pryde rabattene langs våre motorveger, trekke den konklusjon at enhver lupin er en fare for genuint norske planter.
For det første: Hva er genuint norske planter?
De har vel en gang innvandret alle sammen?
Og for det andre: Hadde lupinene vært en slik trusel som noen vil ha det til, ville norsk innmark og utmark vært fulle av lupiner for lenge siden.
Når fant du sist en lupin i skogen?
Husmannens prydplante
Før lå husmannsplassene tett i tett ved jordlapper og i skogen.
Hadde husmannsfamilien litt jord til eget bruk, og krefter og tid til overs slik de kunne bruke den, dyrket de sikkert mest nytteplanter.
Men hadde de tid og sans for prydplanter, var det nok fagerfredløs - og lupiner.
Disse plantene finner seg til rette nesten over alt og sprer seg villig begge to.
De er ikke eksklusive og fornemme.
Men hadde de vært så balstyrige og vanskelige å kontrollere som ryktet vil ha det til, skulle skogen i dag vært full av lupiner - for de sprer seg ved hjelp av frø.
Et annet slag?
Jeg snakket med en ansatt ved universitetet på Ås om dette.
Hun mente at dagens lupiner var av et annet og langt mer "aggressivt" slag enn lupinene som husmennene hadde.
Hva hun bygde denne formodningen på, var det ikke mulig å få svar på.
Det ble med påstanden.
Jeg er ingen ekspert, men tror at hun - og de andre lupinmotstanderne - tar feil.
La oss holde de foredlede lupinene som er dyrket fram på Ås, utenfor.
De vet jeg ikke nok om.
Den vanlige, tradisjonsbærende blå, rosa eller hvite hagelupinen som pryder private hager, vet vi imidlertid tilstrekkelig om.
Den sprer seg lett ved særdeles spirevillige frø, men er ikke vanskelig å begrense.
Den kan lukes vekk.
Og klipper man av og destruerer avblomstrede stilker som er i ferd med å utvikle frø - eller plukker av frøene på stilken under blomstene etter hvert - har man god kontroll.
La dem råtne
Ved gropa der vi kan levere hageavfall, står det et skilt med advarsel mot hagerømlinger.
Greit nok - men trolig overflødig.
Det oppmalte hageavfallet formuldes ved så høy temperatur at frø og rotdeler neppe overlever.
Men man er helt sikker på ikke å bidra til spredning av uønskede arter, hvis man lar frø og røtter råtne hjemme.
Legges de i en svart sekk sammen med blader eller annet grønt, tar det ikke lang tid før innholdet er omdannet til svart sørpe som ikke har spirekraft.
Da kan de legges i komposten - enten hjemme, eller på kommunens hageavfallsplass.
Som man forstår: Lupin er ikke en plante som det er umulig å holde styr på.
Det krever bare litt omtanke - som alt annet hagearbeid.
8 kommentarer:
Hei. Jeg er helt enig med deg. Lupiner sprer seg med frø, men frøene er såpass store at det skal mye til for at vinden skal føre disse langt avgårde. "Problemet" langs norske veier er vel heller at vegvesenet, som først sådde enorme mengder lupiner langs norske veier også har vært veldig ivrige på å salte de samme veiene. Stedlig vegetasjon har ikke taklet saltet like godt som lupinene.
Dette sammen med overivrig såing fra Vegvesenet i tiår er vel grunnen til de store mengdene av disse plantene langs vår veier, heller enn spredning fra villahagene rundt om. I min hage lar jeg lupinene få bli, men jeg klipper blomstene med det samme de har visnet- både fordi det ser penere ut og for å få en ny blomstring litt senere på sommeren.
Ha en fin dag.
Stein
Takk for moralsk støtte, Stein. Jeg håper du gir klart uttrykk for din mening om lupiner på bloggene dine.
Jeg har forøvrig vært inne på "Vår svenske sommerhage". En flott blogg med fine bilder. Ha det godt.
Kunne ikke vært mer enig. Moralske pekefingre som hytter mot meg når jeg sier at jeg har sådd og plantet Lupiner i hagen, fnyser jeg bare av. Jeg har ennå tilgode å se en Lupin utenfor egen eiendom, selv om jeg har hatt dem i flere hager. Det skal sies at jeg ikke alltid er flink til å klippe frøstander heller. Det går i så fall kun ut over meg selv. Lupinen sprer jo ikke frøene sine som løvetann. De faller ned, rundt plantene og de små spirene er lette å luke vekk om våren, hvis det blir for mange av dem. Senest for et par dager siden plantet jeg mange Lupin "tutti frutti" som jeg sådde i fjor. Nå kommer flere av dem med sin første blomst og det er spennende å følge med på de forskjellige fargene :-)
Jeg er også glad i lupiner! Bruker dem mye som kantplanter - etter blomstring klipper jeg frøstandene av (har ingen problemer med selvsåing). Bladverket er nesten like fint som blomstene!
Har du forresten prøvd å lage gjødselvann av røttene? Lages på samme måte som neslevann og er sterkt som krutt!
Takk for en hyggelig hageblogg.
Ellen
All denne hetsen mot en an mine favorittplanter, lupinen, har fått meg til å like den enda bedre! Det er en skam at lupiner og andre vanlige hageplanter er i ferd med å bli forbudt å omsette. skal man absolutt forby en plante, kan man begynne med tobakksplanten! Den er skadelig, den! Så lenge den planten omsettes, overser jeg skremselspropagandaen fra overivrige byråkrater!
Huff!
Hvorfor ikke bytt ut med fine liljer eller noe sånt som har vett nok til å komme igjen på samme sted uten å breie seg utover og ta over tomta. Har trått feil både med sikagran og lupine. De neste årene får bli brukt til å rydde opp etter meg.
roald
Kjære Anonym.
Poenget er at lupinene IKKE "tar over tomta". De har fått et uberettiget dårlig rykte.
Lupin-åkrene ved vegkantene består ikke av uregjerlige planter som har forvillet seg dit. De er plantet eller sådd der for å pynte skjæringene etter vegarbeid. Svartlistingen av gravmyrt, jonsokkoll, sølvarve m.fl. er forståelig. Jakten på lupinene er en jakt på uskyldige og ufarlige.
Det er fantastiskt godt å se at det finnes noen som står opp for den fantastiske planten, Lupin.
Takk, fra midtilandet eller nord-Norge som de også kaller det
Legg inn en kommentar