Klikk på bildet for å se større versjon
Jeg liker at plenen er kortklipt.
Hagen ser mer ordentlig ut da.
Men plenen bør ikke være kortklipt til enhver tid - sommeren igjennom.
Mellom klippingene lar vi blomstene slippe til.
Spesielt på den øverste plenen som vokser i tilkjørt jord, vokser hvitkløver og blomster av ulike slag.
Som åpenbart byr på mye som insektene setter pris på.
Derfor venter vi en stund mellom hver klipping.
Slik at insektene får tid til å forsyne seg rundelig før blomstene forsvinner.
Hvor lenge vi venter, og hvor høyt gresset får bli før vi finner fram gressklipperen, varierer.
I tørkeperioder lar vi det gå lang tid.
Vi forestiller oss nemlig at gresset tåler tørken bedre når det får stå urørt.
Men det er kanskje ulogisk.
Jo mindre bladverk, desto mindre fuktighet burde plantene trenge - skulle man tro.
Så kanskje burde vi nettopp slå plenen i tørkeperioder.
Erfaringen sier imidlertid noe annet enn logikken.
Det uslåtte gresset holder seg lenger grønt, enn det som er kortklipt.
Derfor stoler vi på erfaringen - og magefølelsen - og slår sjeldnere i tørt vær.
Noe altså bier, humler og andre insekter drar nytte av.
Og til og med en som liker kortklipt plen, må innrømme at blomstereng på plenen ikke er stygt det heller.
1 kommentar:
Blomstereng er pent. På gressplen også :)
- og så summer det så koselig!
Legg inn en kommentar