torsdag 8. august 2013

Gruss an Heidelberg













Foto: Kow d.e. 06082013 ©
Klikk på bildene for å se større versjon 



Slik ble Heidelberg-rosa presentert på pakningen fra Sønflor, og slik så den faktisk ut hver sommer i mange år. Legg merke til prisen: Kr 31, 80.






Blomsterfloret er ikke like imponerende lenger, men hver enkelt rose er like vakker som tidligere.

Vi bygde i 1983.
Hagen ble anlagt ganske raskt.
Et par år etter innflyttingen kjøpte vi noen hageplanter fra Sønflor på tilbud på EPA i Sarpsborg.

En av plantene var en klatrerose som hette Heidelberg.
Etter beskrivelsen å dømme, er det den rosa som i hagelitteraturen går under navnet "Gruss an Heidelberg".

Pakningen viste en rose segneferdig av røde vakre blomster.
Og beskrivelsen fortalte at vi kunne vente oss en hardfør plante med sterkt røde blomster som er store og velfylte, og som blomstrer rikt hele sommeren og har mørkegrønt og glinsende bladverk.

Og planta - som ikke var i sin beste form da den ble kjøpt på tilbud på EPA i et allerede grundig "plyndret" utvalg av planter - holdt i mange år hva reklamen lovet.
Den var like overfylt av roser som bildet viste, den remonterte og blomstret hele sommeren - og bladverket var glinsende grønt og dannet en dekorativ kontrast mot de røde rosene og den mørkbeisede veggen.

Men tiden går ikke ubemerket hen - verken over mennesker eller roser.
Bladene som hadde vært så grønne og glinsende, ble angrepet av rust og andre soppsykdommer.
Stadig mer av stammene og greinene frøs ned i kalde vintre, og en tydelig aldrende rosebuske hadde stadig større problemer med å erstatte det nedfrosne med nye skudd.
Planta ble stadig lavere, bladene mer og mer angrepet av sopp, og blomstene ble færre.
Men like vakre.

Vi fryktet at den uvanlig harde vinteren vi hadde nå sist, skulle gi den trofaste rosebusken nådestøtet.
Men den klarte seg.
Den er ikke så vakker og imponerende blomsterrik lenger.
Og vi er stadig redd for at den skal smitte sine naboer med rust og andre soppsykdommer.
Men vi har latt den stå.
Både som en takk for lang og tro tjeneste og fordi blomstene - om de ikke er så mange - er like vakre som de alltid har vært.
De visner og faller fort.
Det er mange løse kronblader å plukke opp.
Men den jobben tar vi.
Så lenge det er vakre, røde roser å glede seg over, skal Heidelberg - eller kanskje "Gruss an Heidelberg" - få stå.
Selv om den opptar hedersplassen like ved trappa og inngangsdøra.
Den bærer preg av alder og levd liv.
Javel, men det er den ikke alene om her i gården.