tirsdag 7. januar 2014

Det regner og regner og blåser og blåser


Foto: Kow d.e. 07012014 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Søppeldunken er en slags vindmåler. Når den blåser over ende, blåser det kraftig, og vi må sikre løse gjenstander. Den står på en liten pall for ikke å fryse fast, men sjansen for at det skal skje i år, er ikke stor. Akkurat nå er det 6,8 varmegrader.

Det er et merkelig vintervær vi har.
Gradestokken forteller om temperaturer langt over null.
Akkurat nå er det 6,8 grader her.
Og skiftende regn som det vel heter på meteorologisk.
Altså ikke styrtregn, men yr og regnbyger som skifter på jobben med å holde fuktigheten oppe og gamle folk inne.
Dessuten blåser det.
Ikke storm i dag, men vinden kommer i kast som tar godt tak.


Steinen hindrer at vindkastene river av taket og hiver det rundt omkring. Noe som har skjedd et par ganger før steinen kom på plass.

Det har regnet - mer og mindre - i flere uker nå.
Hadde all denne nedbøren kommet som snø, hadde vi nå hatt snø til oppunder mønet.
Så selv om vi ikke liker det stadige regnet, er vi takknemlige for at det ikke er enda verre.
Jeg husker noen sterke inntrykk fra min barndom.
Vi hadde ikke TV den gangen som brakte bilder av nyhetene inn i stua til folk, men avisene hadde bilder av folk på Sørlandet som ikke kom ut eller inn av inngangsdøra.
Snøen lå så høyt at folk måtte krype ut og inn av vinduet i annen etasje.
Reportasjen var illustrert med bilde av en kjent skiløper - jeg tror han hette Reidar Andreassen - på veg ut av - eller inn gjennom - et vindu.

Hadde alt regnet i vinter kommet som snø, hadde vi trolig hatt det på samme måten.
Så vi får være takknemlige over at snøen kommer "ferdig måkt" - som folkevittigheten uttrykker det.


Plenen er en fylling av leire og jord på toppen av store steiner fra utskytingen av byggegruven. Plenen har holdt stand i 30 år, men tåler den alt regnet?

Vi får bare håpe at jorda er i stand til å "håndtere" alt vannet.
Vi bor i en skråning.
Vannet renner derfor av ganske raskt.
Men den øverste plenen er egentlig en "fylling".
Ikke av søppel, men av store steiner med et ganske tjukt leirelag med jord på toppen.
Skulle alt regnet forårsake at leira og jorda for alvor begynner å sige ned mellom steinene i steinfyllinga, ville vi få det "morsomt".


Dette søkket holder vi øye med og etterfyller med jord. Vi har fylt på og jevnet ut flere ganger, men det synker åpenbart fortsatt. Alt regnet gjør det neppe bedre.

Foreløpig har vi kun sett små antydninger til at jorda blir borte, men vi holder nøye øye med utviklingen.
Og fyller etter med jord der det danner seg søkk.
Når sant skal sies, kjenner vi en viss uro når nye regnværskyer trekker inn over landskapet og øser sin syndflod av vann ned over vår hage.
Mildvær er bra for en gammel mann, men regn har vi fått nok av for en stund.
Og skal vi tro meteorologene, er "høstværet" langt fra over.
Så da kan vi ikke gjøre annet enn å krysse fingrene.

2 kommentarer:

Gerd Ellen Ottersen sa...

Det høres ut som du har fått mer enn nok regn for en stund. Håper grunnen holder og at det blir litt kaldere om det absolutt må komme mer nedbør. Heller snø enn rennende jord...
Tvi tvi!

winther sa...

Ja, hagen tørker ikke ut denne vinteren. Det er noe som er sikkert. Jeg har forresten vært inne og tittet på den fine bloggen din.