Foto: Kow d.e. 01022014 ©
Klikk på bildet for å se større versjon Foringshuset og havreneket ved terrassen er vanligvis gulspurvenes domene. Men nå har de fått en konkurrent. Svarttrosten har flyttet inn og etablert seg i "snøhulen".
Det er massevis av fugler som spiser av maten vi legger og henger ut.
Det er kjøttmeiser, blåmeiser, granmeiser, spettmeiser, pilfink, en sjelden gang en gråspurv, gulspurver, dompaper, hakkespetter, en liten forfrossen rødstrupe, skjærer - og en rekke uidentifiserbare - eller i alle fall uidentifiserte - småfugler som ikke sitter stille lenge nok til at vi kan fastslå hvilken art de tilhører.
Og så har vi besøk av troster.
En svarttrost - og et varierende antall gråtroster.
Svarttrosten ser pjuskete ut der den "beiter" på "bakken" - dvs. på snøen - ved foringsstedene.
Det er ikke mye som faller ned fra meisbollene, men svarttrosten plukker og plukker for å få tak i det vesle som er.
Og så besøker den foringsbrettene hvor den tilsynelatende forsyner seg av brødsmulene og villfuglfrøene.
Solsikkefrøene har den kanskje ikke det rette nebbet til å gi seg i kast med.
De siste dagene har svarttrosten tatt tilhold i foringshuset ved terrassen.
Huset er dekket av snø på tre kanter og fungerer trolig som en lun snøhule.
Der sitter svarttrosten lange stunder om gangen - seint og tidlig.
Ikke bare når den spiser.
Den kryper sammen og blåser opp fjørdrakta for å verge seg så godt den kan mot kuldegradene.
Jeg skal vokte meg vel for å Disneyfisere dyrene i hagen, men det kan se ut til at den rett og slett liker å ha tak over hodet, og vegger som den kan søke ly innenfor.
Vi følger med på hva den foretar seg og håper at den klarer seg til tøværet kommer.
En måned til nå, så kan både svarttrosten og vi så smått begynne å vente på sommeren.
Sommeren ser vi fram i mot.
Det gjør formodentlig svarttrosten også.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar