Barn i hagen

På nettsiden til boligmagasinet VI I VILLA fant jeg en artikkel om hvordan barn kan hjelpe til i hagen.
Artikkelen heter "La barna slippe til i hagen - det skaper glede for både ung og gammel".

Hageglede skapes gjennom kjennskap. Ingen kan bli glad i noe man ikke kjenner til.
Eller har erfaring med.

På den annen side:
Tvang og pliktarbeid blir ingen glade av.
Mange hageentusiaster har med sikkerhet effektivt ødelagt yngre generasjoners hageglede ved å pålegge barna oppgaver som de ikke har hatt lyst til å utføre.
Hagearbeid skal ikke være plikt.
Ikke for voksne - og ikke for barn
Det skal være lyst.
Entusiasme.
Og glede.
Derfor må man inspirere.
Ikke tvinge!
Tvang kan føre til livslang avsky.

Artikkelen i VI I VILLA har ideer til hvordan man kan trekke barn i ulike aldre med i hagearbeidet.
Jeg gjengir her ideene og knytter noen kommentarer til dem.
Kommentarene bygger på erfaringer med 3 barn og 10 barnebarn.

0-2 år
Artikkelen hevder at barn i "denne alderen er for små til å utføre hagearbeid, men de kan likevel nyte hagens friske dufter, smaker og farger.
Når de blir litt eldre kan du for eksempel lære dem at det er de røde jordbærene som kan spises, mens de grønne må stå en stund til."
Her er artikkelforfatteren for defensiv.
Den skal tidlig krøkes som god krok skal bli.
1-åringen og 2-åringen kan få grave på utvalgte steder i bed og ellers på passende steder slik den voksne gjør.
Om det går "litt over stokk og stein", får man bære over med.
Vanning med egen vannkanne har 2-åringen som regel stor glede av.
Det kan til og med bli for mye av det gode.

2-3 år
VI I VILLA foreslår at 2-3-åringen kan hjelpe til med å vanne planter og å luke ugress.
 Å vanne og "dra opp" er populære aktiviteter.
Fortellinger om naturprosessene, samt mild vegledning og tilrettevisning knyttet til arbeidet, er god opplæring.
Som sitter.
Er du fingernem og praktisk anlagt kan det være morsomt å lage fuglebur sammen, sier VI I VILLA som sikkert mener fuglekasser eller foringsbrett.
Pass bare på at barna ikke blir passive betraktere mens du snekrer.
Deltakelse er viktigere enn resultat.

4-5 år
Fra fireårsalederen er barna gamle nok til å kunne hjelpe deg med å plante frø, mener VI I VILLA.
Unødvendig seint, hevder jeg.
"Plante frø" - f.eks. prydbønner, solsikker, blomstererter, blomkarse og gresskar - kan også 2-3-åringen være med på, eller gjøre på egen hånd etter å ha blitt lært opp.
Noen 2- og 3-åringer har sådd og plantet i barnehagen.
VI I VILLA oppfordrer de voksne til å fortelle barna om visse hagedyr, og hevder at "Ormer gjør jorden løs og mer fruktbar".
Artikkelen er antakelig dårlig oversatt.
På norsk heter de dyrene som gjør jorda løs og luftig, mark, f.eks. meitemark - ikke orm.
At noen dyr er velkomne i hagen fordi de spiser andre dyr som skader plantene, bør barna også lære.
F.eks. at "larvene til blomsterfluene, nettvingene og marihønene, så vel som voksne marihøner, spiser enorme mengder bladlus", og at "Tusenbein gjør nytte for seg ved å spise skadedyr".
Barna bør også lære at noen dyr - som mus, rotter, grevling, rådyr og elg gjør ugagn i hagen.
Naturen og kulturen spiller ikke alltid på lag.

6 år og eldre
Fra 6-årsalderen av bør barna kunne få en egen jordflekk, mener VI I VILLA.
Eller tidligere.
Før de får sin "parsell" bør de få dyrke i melkekartonger, potter og urner.
Det er viktig at barnet etter hvert får gjøre ting på egen hånd.
Gode råd er OK.
Masete innblanding bør unngås.
Å lære av erfaringer er nyttig.
Det gjelder også negative erfaringer.
"Husk også at ungene også trenger passende hageredskaper," heter det i artikkelen i VI I VILLA.
Ikke hvis det betyr "lekeredskaper" som bidrar til følelse av "liksomarbeid".

Farer og feller
Ikke alt hagearbeid er ufarlig.
Barna skal ikke bare få anledning til å jobbe i hagen.
De skal også bruke hagen som aktivitetsområde.
De må derfor være oppmerksom på faremomentene.
Jeg mener at familier med mindre barn ikke bør ha dam i hagen eller giftige planter.
Elektrisk utstyr, sprøytemidler, skarpe redskaper, kasser med lokk og annet som barna kan klatre opp i uten å kunne komme ut igjen, må holdes utenfor barnas rekkevidde.
Det er ikke "overforsiktighet", men sunn fornuft.
Det er for seint å være etterpåklok når skaden først er skjedd.

Lykke til med en lang og hyggelig hagesesong.