Trosten synger ikke mer

Foto: Kow d.e. 31012016 © 
Klikk på bildet for å se større versjon

Trosten lå død i innkjørselen. Der var det ikke noe å kollidere med. Har den sultet eller frosset i hjel? Eller har den vært så medtatt og så sein i vendingen at den ikke har klart å komme seg unna katta?

To hanntroster og en hunntrost har tilbrakt vinteren i vår hage.
Ja, kanskje har det vært flere, men der er disse tre vi har lagt merke til.

Trolig har de angret på at de ikke dro sydover.
For det har vært bitende kaldt og mye snø, og vanskelig å finne mat.
I lange stunder om gangen har de sittet og "kuret" i svarthylltreet utenfor vårt stuevindu eller i naboens dvergfuruer som pryder tomtegrensen.
Vinteren har nok tæret på kreftene.

I går lå hunntrosten død i innkjørselen.
Hva den har dødd av, er vanskelig å si.
Det var masse løse smøfjør og dun der den lå, men den så påfallende hel ut.
Kanskje har en av de mange kattene i nabolaget vært og prøvd seg på den døde fuglen.
Men forsøket må ha vært halvhjertet.

Eller kanskje har skjærene vært på ferde.
De skvatret iherdig da jeg feide den døde fuglen opp på feiebrettet og tok den med meg for å begrave den i varmkomposten.

Nå har jeg ikke sett de to svarte hanntrostene på noen dager.
Kanskje har de blitt skremt bort og trukket inn i skogen bak huset.

Nå når en god del av snøen er smeltet, er mye av den maten som fuglene har sølt utover på bakken, kommet til syne.
Vi håper at fuglene - eller rådyrene - spiser den, før rottene oppdager at det er mat å finne.
Til og med rådyr er å foretrekke framfor rotter.
Men helst ser vi at fuglene forsyner seg.
Det er tross alt dem vi legger ut mat til.