mandag 25. april 2016

Arvet nøkleblom


Foto: Kow d.e. 18.04.2016© 
Klikk på bildet for å se større versjon


Primula blomstrer overdådig og lyser opp i vårbedet. Den hører egentlig hjemme i varmere deler av Europa og Afrika, men tåler godt den norske vinteren.

Før mitt barndomshjem ble solgt, sikret jeg meg noen eksemplarer av primula fra min mors staudebed.

Min mor hadde flere slags primula som hun påpasselig vannet slik at de ikke tørket ut, og som hun  fikk til å leve år etter år.
En primulavariant med burgunderrøde kronblader dannet en riktblomstrende rekke langs staudebedet fra porten helt fram til trappa.

Jeg fikk flere ganger eksemplarer av de burgunderrøde, men klarte ikke å holde liv i dem.
De gule primulaplantene som jeg fikk, har imidlertid funnet seg til rette hos oss.
De blomstrer overdådig - både der de opprinnelig ble plassert, og der hvor jeg har satt ut nye planter når moderplanta er blitt delt.

Primula kalles nøkleblom på norsk.
I følge "Store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa" (Teknologisk forlag, 1992) fins det omlag 500 arter nøkleblom - altså primula.
Navnet nøkleblom skal plantene ha fått fordi blomstene likner nøkler i knippe.
Jeg må innrømme at jeg ikke ser likheten.

Om vår art er hagenøkleblom (primula elatior), kusymre (primula vulgaris) eller marianøkleblom (primula veris) er vanskelig å si med sikkerhet.
For et uøvet øye er hagenøkleblom og marianøkleblom til forveksling like.

Det eksakte navnet spiller heller ingen avgjørende rolle.
Blomstene er vakre og står lenge.
De pynter opp den tidlige vårhagen før de øvrige staudene overtar for alvor.
Nøkleblom - eller primula - er derfor  en plante vi setter stor pris på.
At den er gått i arv fra min mors hage, gir den i tillegg stor affeksjonsverdi.

1 kommentar:

Lisbeth Hoff sa...

Jeg er så glad i primulaene i hagen, det er så mange forskjellige og de lyser opp nå på våren