torsdag 23. august 2018

Reinfann må holdes i tømme


Foto: Kow d.e. 20.08.2018 © 
Klikk på bildene for å se større versjon 

Reinfann er dekorativ når den blomstrer, men blir den ikke holdt i sjakk når den går i frø, overtar den raskt hele bedet.


Frøhodene bør fjernes med mindre du vil ha en reinfannåker.

Har du først fått reinfann - eller Tanacetum vulgare som den heter på latin - i hagen, så har du den for alltid. Ikke bare i blomsterbedet. Reinfann danner uhorvelige mengder med frø med en nærmest utrolig spireevne. Hos oss dukker det opp reinfann-planter over alt. I mange tilfelle ganske langt unna morplantene. I sanden mellom steinene som danner steinbelegningen i innkjørselen og på gårdsplassen, ser den ut til å like seg spesielt godt. Der må vi stadig luke.

Reinfann har en krypende rotstengel. Når vi drar opp en velvoksen reinfann-plante med rota, følger det gjerne flere planter med. Det kan derfor se ut som om reinfann formerer seg både ved hjelp av frø og rotstengel.

Reinfann - farlig legeurt
Reinfann er utbredt over hele Norge - fra ytterste skjær og helt opp til bjørkegrensa. Den har mange navn. Noen steder kalles den renfang, regnfang, reinfonn eller reinfant, og andre steder raudryllik, tangsigras, tannsi eller tansaegras. At blomstene likner knapper, kan man raskt bli enig om. Reinfann er derfor også kjent under navn som herremannsknapp, herremann og ungkarsknapp. Den siste tydelig påvirket av den engelse betegnelsen "Bachelors buttons". På engelsk heter reinfann ellers tansy, bitter buttons, golden buttons , yellow buttons, parsley fern, ginger plant m.m.

Reinfann er en legeurt, men jeg vil ikke anbefale noen å eksperimentere på egen hånd. I følge nettstedet "Urtekildens planteleksikon" inneholder planta stoffer som kan føre til abort, kramper, kolikk og til og med døden.

Ekstrakt av reinfann anvendes som middel mot innvollsorm og andre tarmparasitter. På tysk kalles planta bl.a. Wurmkraut. Reinfann brukes også som appetittvekker og for å bedre fordøyelsen. Det skal dessuten virke svettedrivende, antiseptisk,  menstruasjonsdrivende og øke sekresjonen av magesyre, samt være til hjelp mot gulsott, nyresykdommer, åreknuter, bloduttredelser, forstuinger - og mot lopper og lus.

Men bruk av Reinfann er altså risikabel. Inntak av Reinfann frarådes på det sterkeste, men selv utvortes bruk kan gi forgiftning.

Kongelig pålegg om å dyrke Reinfann
Reinfann har en meget interessant historie som middel for folkemedisinen i Europa. Som når det gjelder Humle, har det til tider vært kongelig pålegg om å dyrke reinfann. Så viktig har den altså vært ansett for å være.

I tidligere tider mente mange at reinfann hadde trolldomskraft. Man skulle f.eks. plassere barn i røyken fra brennende reinfann. Røyken ville beskytte barnet mot onde krefter. Hvis man kastet reinfann som var stenket med vievann under Mariamesse 15. august, på ilden, vernet det mot lynnedslag.


Reinfann jager insekter, men ...
Humler, veps, bladlus og sommerfugler besøker gjerne reinfann-blomstene. Andre insekter er visstnok ikke like glad i dem for reinfann er kjent for sine insektdrepende og desinfiserende egenskaper. Tørkede blad ble lagt mellom klær, i sengehalm og i halmen som dyrene lå i, for å holde lopper og annet utøy unna, forteller nettsiden "Urtekildens planteleksikon". Et dryss med hakkede blomster og blad skulle etter sigende fordrive både maur og mus. Lagt på hyller i spiskammeret, hengt over dører og vinduer, og gnidd på kjøtt holdt reinfann fluene unna.

Reinfann ble også plantet nær frukttrær for å skremme bort skadeinsekter. Man kunne ellers gni inn pelsen på hunden eller katten med urten for å hindre at den fikk lus. Reinfann er blitt brukt til å drepe skabb, lus og lopper også på mennesker.

Elskovsmiddel og bevaring av døde
I slaviske land er planta brukt som elskovsmiddel. Hvis den forelskede jenta la reinfannblomster i en linpose i den høyre armhulen, og ville den hun elsketstraks være på plass het det.

Planta er ellers bruktfor å hindre at barn skulle bli ombyttet av de underjordiske ved fødselen.

Det har ikke alltid vært mulig å begrave døde straks de hadde forlatt livet. For å hindre forråtnelse gned man liket inn med reinfann. Da ble den døde ikke så lett angepet av fluemark. Stanken av forråtnelse ble dessuten dempet.

Reinfann som fargeplante og i komposten
Reinfann er altså en farlig plante som bør behandles med omtanke og forsiktighet.Men to ting kan de tilsynelatende bruke den til uten å sette liv og helse i fare.Rota kan brukes til farging av garn. Den gir etter sigende, en kraftig, lysbestandig grønn farge etter at garnet er beiset, mens bladene gir gulgrønn farge og blomstene en gul, nesten oransje farge.

Dessuten er reinfann nyttig å ha i komposten. Men unngå for all del å få med ferdig utviklede frø. Og personlig ville jeg ikke lagt reinfannrøtter i komposten heler. Sprer man frø og rotdeler får man reinfann over alt. Og det kan kanskje bli litt vel mye av det gode. Selv for en gammel kulturplante.

Ingen kommentarer: