Fasan i hagen

Foto: Kow d.e. 181108 ©

Klikk på bildet for å se større versjon

Tillitsfull , men reservert spaserer fasanen rundt i hagen.

Vi har besøk av mange slags dyr i hagen.
Fuglene tekker til foringsbrett og uthengte meisboller og kokosnøtter, både småfugler, trost, hakkespett - og skjære.
Ekorn har vi også rett som det er besøk av. Den forsyner seg av fuglematen rett utenfor kjøkkenvinduet, og er en luftakrobat vi har stor glede av.
Grevling og rådyr har vi også, men de gjør mest ugagn.
Nå har vi fått et nytt - og mer eksotisk - besøk.
Flere ganger har en fasan spankulert freidig, men relativt utilnærmelig, rundt i hagen. Først i går var hun så hjemmevant og fortrolig at vi kom på "skuddhold" med kameraet.
Mat finner den forhåpentlig nok av - foreløpig. I vår hage er det både bær, frø, bløte plantedeler, rotknoller og eikenøtter.
Den må gjerne forsyne seg, bare den ikke tar Martagonliljen som vi er spesielt glad i.
Og den må gjerne ta med mannen - hvis den har noen.
Vi vil nødig bidra til noen form for kjønnsdiskriminering, men selv om fru fasan er fin, er herr fasan praktfull. Han må gjerne komme på besøk han også - hvis han altså fins der ute.
Ellers håper vi at vårt nye bekjentskap tar seg i akt, så ikke katter og løshunder gjør ende på den.
Eller uoppmerksomme bilister.
Kanskje vi burde sette opp et skilt? "Fasan i vegen!"
Skjønt, det kan jo være å friste eventuelle jegere over evne.
Kanskje best at naturen går sin gang, men fru fasan skal vite at i vår hage har hun et fristed - hvis altså kattene ikke tar saken i egne poter.
Dem har vi dessverre ingen kontroll over - selv om de ikke bor her hos oss, så bruker de hagen som om den skulle tilhøre dem.
Vi håper derfor at fru fasan er forsiktig og overlever bådene kattene og den kommende vinteren.

Langt eller kort før vinteren?

Foto: Kow d.e. 241008 ©

Klikk på bildet for å se større versjon

Golfbanen er kortklipt, noen steder meget kort, hvordan stemmer det med teorien?

Det heter seg at gresset på plenen ikke bør være kort hvis det skal klare kulde og snø eller barfrost.
Still gressklipperen slik at den klipper lengre enn vanlig før vinteren kommer, sier de som mener å forstå seg på sånt.
Det er mulig at det er et riktig, men når jeg går tur over golfbanen, begynner jeg å lure på visdommen i dette rådet, for golfbanen ligger der kortklipt - noen steder neste "snau".
Men når våren kommer, er banene igjen grønne og fine og i god vekst selv om de både er brukt som gangveger, skiløyper og akebakker i løpet av høst, vinter og tidlig vår.
Her er det noe som ikke henger logisk sammen.
Gress er vel gress?
Jeg er klar over at finnes flere slag, men har aldri hørt at ett slag skal ha kort klipping, mens andre blir bedre om det er 5 centimeter eller lengre når kulda kommer.
Dette hadde det vært fint å få en forklaring på fra noen som mener å vite.
Er kanskje det at gresset ikke skal være kort ved inngangen til vinteren, mer myte enn kunnskap?
For gresset på golfbanen er misunnelsesverdig fint - år etter år.

Fargerik morgen

Foto: Kow d.e. 031108 ©

Klikk på bildet for å se større versjon

Dramatisk himmel: Slike fargerike morgener er det ikke altfor mange av, så dem må vi ta vare på.

Noen ganger er vi velsignet med morgenbilder som dette.

Den oppmerksomme leser vil se at det er tatt fra samme sted som der vi har tatt bilder av høstfarger og årets første snø.

Vårt hus ligger slik til at naturen byr på det meste.

Noen ganger finner den det for godt å glede oss med fargesterke opplevelser morgen eller kveld. Andre ganger trekker den et slør av tåke og dis over landskapet, eller skjuler fjorden i snødrev -for så å angre sin vrangvilje og slippe solen generøst til over sjøen, åsene og husene.

Disse skiftningene er vesentlige deler av det jeg vil samle i begrepene hageopplevelse og hageglede. Naturen som på sine egne premisser byr på skjønnhet, dramatikk - og de mange helt "vanlige" dagene, som det er flest av.

"Alla dessa dagar som kom och gick, inte visste jag at de var livet," har en observant og klok person sagt. Om det var den finske forfatteren Minna Canth, eller den svenske forfatteren, Stig Johansson, som myntet disse tankevekkende ordene, skal jeg ikke si for sikkert.

Men de rommer en dyp sannhet, så det er best å gripe dagen.

Og spesielt slike dager som denne.