Snøen beskytter rosene

Foto: Kow d.e. 13022010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Snøen holder rådyrene unna rosene og hjelper huset å holde på varmen.

Det er lett å fortape seg i ulempene ved snøen når det faller mye, og den ligger lenge.
Men den har også sine fordeler.
Den virker som en dyne og sparer plantene for ekstrem kulde.
Og den beskytter rosene mot rådyrene. Som stadig tråkker rundt i innkjørselen og på gårdsplassen for å finne noe å spise.
Nå kan man kanskje mene at det ikke hadde gjort så mye om de hadde gnagd av noen rosegreiner. De skal jo skjæres bort likevel. Når vi kommer så langt.
Det er riktig nok. Men det er viktig ikke å gi rådyrene dårlige vaner.
Blir de først vant til å finne mat hos oss, er det vanskelig - ja, egentlig umulig - å bli kvitt dem igjen. Og vanene ser ut til å gå i arv.
En turgåer som bor noen hundre meter unna, på den andre siden av åsrygg med rekkehusbebyggelse, fortalte forleden at han mater rådyrene.
I skogkanten. Et stykke unna.
Det er bra. Både for dyrene og for oss hagedyrkere.
Blir de vant til å finne mat et annet sted, lar de kanskje vår hage være i fred.
Foreløpig har de ikke noe valg.
Enn så lenge dekker et tjukt snølag over herlighetene.
Rosene har vi begravd ved å kaste snø oppover veggen.
Hvor den i tillegg til å beskytte rosene, isolerer og luner.
Så får vi håpe at rådyrene har lagt seg til nye vaner innen snøen tiner.

Snø. Mye snø.

Foto: Kow d.e. 19022010 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Bilde 1: I nattas mulm og mørke har et nytt lag med snø lagt seg over landskapet, og gårdsplassen og innkjøringen må måkes.

Bilde 2 og 3: Når jeg måker, tipper jeg snøen utfor kanten av staudebedet og ned på den nederste plenen. Det blir store hauger.

Det snør.

Jevnt og trutt. Time etter time.

I dag snødde det da jeg stod opp ved 6-tiden, og det har snødd uten opphold hele dagen.

Ikke tett eller med store filler, men jevnt slik at snødybden i innkjørselen og på gårdsplassen blir stadig større.

Jeg får en skikkelig måkejobb i morgen.

Da går det det vel som det pleier å gå:

Jeg strever og måker i mitt ansikts sved og etter et par timer eller mer, kan jeg rette ryggen og tilfreds betrakte resultatet.

Men det varer ikke lenge før det er nesten like mye som før jeg begynte. Og tid for ny måking og nytt slit.

Hagen er etter hvert fylt med snø.

Snø som kommer ovenfra. Og den jeg "deponerer" der. I påvente av sol og plussgrader.

Men de lar vente på seg.

Februar er en hard vintermåned. Tegn til vår er ikke å se. Derimot er det meldt fortsatt kulde. Og mer snø!

Meteorologene tar ofte feil, men akkurat dette er jeg redd at de får rett i.

Det er langt fram til vår og varmere tider.

Det tærer på tålmodigheten.

Ukjente spor i løssnøen

Foto: Kow d.e. 08022010 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Bildet øverst: Hvem har gått fra fuglebrettet og ut av bildet i løssnøen oppe på snøkanten?

Bildet t.v.: Nærbilde av sporene som ikke stikker dypt. Et lite og ikke særlig tungt dyr har tydelig avsluttet fotturen ved å skli ned kanten. Men hvorfor to spor?

Det er stadig dyrespor til og fra foringsbrettet.

Kattespor, fuglespor og rådyrspor.

Og en del som det er vanskelig å identifisere.

Som f. eks. sporene oppe på snøkanten på bildene foran.

Hvem har ferdes her?

Snøen er løs. De grunne sporene tyder på at det er en liten, lett skapning som har vært på ferde.

Men hvem? Eller hva?

Fugl er det trolig ikke. Ingen av sporene bærer merker etter fugleføtter.

Og en fugl aker vel ikke utfor snøkanten. Og slett ikke i to parallelle spor.

Kan det være mus eller rotte?

Men de ville vel subbet magen i snøen mellom fotsporene?

Eller kanskje det er noe hyggeligere, som ekorn?

Er det noen som har sett noe liknende, eller har en teori om hva det kan være?