Ikke størrelsen det kommer an på?

Foto: Kow d.e. 26052014 ©

Klikk på bildet for å se større versjon

Hvordan er jordbærene blitt så store, og hvordan holder de seg friske så lenge? Naturlig størrelse eller kjempestore og ekstra holdbare som resultat av genmanipulering?

Vi har kjøpt jordbær.
Utenlandske.
Såvidt jeg kunne forstå av emballasjen var de belgiske.
Eller kanskje var de bare pakket der.

Store og lekkert røde var de.
Smaken var så som så.
Noen smakte jordbær, andre smakte ingen ting.
Etter at de hadde fått "ettermodnet" litt, ble smaken litt bedre.

Det som bekymrer meg mest, var forresten ikke mangelen på smak.
Den største bekymringen var at de tålte å ligge lagret så lenge, og at mange av bærene var "kjempestore".
Hvordan var de blitt slik?
Ideelle vekstbetingelser?
Mye gjødsel?
En spesielt storvokst og holdbar sort?
Eller hadde de fått kjemisk-biologisk hjelp?
Til å vokse seg imponerende store.
Og til å tåle lang lagring?
Var de m.a.o. genmanipulerte?

Da jeg fikk se kjempebærene, dukket bildet av forvokst belgisk kjøttfe opp på netthinnen.
Beskylder jeg produsenten for genmanipulering?
Nei.
Men jeg spør.
Fører Mattilsynet kontroll med at importerte jordbær ikke er "dopet"?
Farge og eksteriør er det ikke noe å si på, men hva inneholder kjempebærene?
Kan de spises uten at vi får i oss vekst- og holdbarhetshormoner?

Nå er norske bær kommet på markedet.
Jeg tar som gitt at de foretrekkes framfor de importerte og langreiste.
Men når jordbærsesongen her hjemme er over, er med all sannsynlighet de importerte i butikkhyllene igjen.
Jeg sender derfor bekymringsmeldingen til Mattilsynet.
Hvis det kan gi meg et beroligende svar, er ingen ting bedre enn det.
For handel over landegrensene har jeg ingen ting i mot.
Hvis den gir meg trygg og sunn mat.

Drøbak - en blomst i Norden

Foto: Kow d.e. 18052014 ©

Klikk på bildene for å se større versjon 

Drøbak har mange idyller. Disse sitteplassene finner man utenfor kirken. I bakgrunnen er hagen til Drøbak Hospital. Både kirken og hospitalet er gitt av Niels Carlsen og hans familie.

Magnoliatrærne i Hospital-hagen er et vakkert skue når de står i full blomst.

Drøbak har mange fine hager og vakre idyller.
Hageinteresserte finner derfor mye å glede seg over i Drøbak.
Både private hager og kommunale beplantninger.

Like ved Badeparken ligger Drøbak kirke og Drøbak Hospital.
Navnet Drøbak kommer formodentlig av det gammelnorske Drugbakkr - altså drøye bakker.
Utenfor kirken og i hospitalhagen kan man slå seg ned, ta en pust i alle bakkene og nyte vakre trær og blomster.
Eller man kan søke svalende skygge under Badeparkens mektige trær.

I Badeparken ser oberst Birger Eriksen over mot Oscarsborg hvor han 9. april 1940  gav ordren som senket invasjonsskipet Blücher.
Og i Drøbaks vel bevarte gamle varmbad har kunstforeningen utstillinger.
Her er det m.a.o. mulighet til å nyte både natur og kultur.

Kjært barn har mange navn, heter det.
Drøbak er ikke noe unntak.
Stedet er kalt "Norges nordligste sørlandsby" og "rosenes by" - blant mye annet.
På 70- og 80-tallet kjørte vi rundt med dekaler - dvs. klistremerker - som viste at vi var fra "Drøbak - en blomst i Norden".
Det er en betegnelse Drøbak forsvarer den dag i dag.
Og tror du at jeg i overdreven patriotisme tar vel hardt i, kan du jo ta en tur i løpet av sommeren og se selv.
Velkommen skal du være!