Skjærene bygger reir i februar

 Bilde: Enerett Kay Olav Winther d.e.

 

Skjærene tømmer foringsbrettene. Deretter rydder de på bakken. Ingen ting går til spille.

Skjærene trives hos oss.
Men så blir de også foret godt.
De forsyner seg ubeskjedent og grådig av den maten vi legger ut.
Småfuglene må nøye seg med smulene - i dobbelt forstand.

For noen år siden var det et par skjærer som holdt til her.
Nå hender det at de er 10 om gangen.
Og flere skal de trolig bli, for nå bygger de reir.

I dag snør det, og det er tung kram snø på bakken.
Men i går var det bart og tørt, og skjærene hentet byggematerialer i skråningen utenfor kjøkkenvinduet.

Det er ikke småtterier de drar av gårde med.
Det har vært furuer i skråningen.
I går holdt vi øye med ei skjære som gav seg i kast med ei lang, tynn rot som lå oppe i dagen, men var festet i bakken i begge ender.
Rota var nok 70-80 centimeter lang og et par-tre centimeter tjukk i den ene enden.
Og den satt godt fast.
Men skjæra gav seg ikke.
Den hakket, slet, dro og ristet - lenge.
Til slutt var rota løs.

Så var det å få den med seg.
Det gikk lettere enn man skulle tro, enda den var både lang og tung.
Skjæra løftet rota på midten, men den vippet ned på den ene siden.
Skjæra la den fra seg, studerte den og tok nytt tak.
Denne gangen var den lange rota som var tjukkere i den ene enden, i balanse, og etter et hopp og noen kraftige vingeslag var fuglen i lufta med sin uhåndterlige last.
Elegant seilte den over vår hage og over huset til naboen.
Bak der får noen et skjærereir som nabo i år.
Jeg håper at de lar skjærene formere seg i fred.