Foto: Kow d. e. januar 2018 © Klikk på bildene for å se større versjon.
Slik så gårdsplassen og innkjørselen ut i januar.
Foto: Kow d. e. mars 2018 © Klikk på bildene for å se større versjon.
En ting er sikkert: Det blir sen vår på våre kanter.
Fortsatt ligger snøen mer enn metterdyp over plener, blomsterbed og kjøkkenhager.
Noe tiner om dagen, men om kvelden og natta er det bråstopp.
Da synker temperaturen.
Smeltevannet og den snøen og isen som fortsatt dekker marka, fryser igjen.
Når sola begynner å varme ut på dagen, må den starte tine-prosessen på ny.
Idag er det 31. mars.
Med det tempoet vi opplever nå, vil ikke snøen her hos oss ha forsvunnet før i slutten av neste måned.
Kanskje først ut i mai.
17. mai-tog mellom brøytekanter blir en ny opplevelse på våre kanter.
Det er rart å tenke på at de som påberoper seg å forstå seg på sånt, mente at det nå var slutt på "de gode gamle, snørike vintrene" her hvor vi bor.
Heretter måtte vi forberede oss på grønne og våte vintre, ble det sagt - og skrevet.
Skiklubbene ville måtte investere i snøkanoner og basere seg på kunstsnø.
Fotballsesongen ville derimot kunne begynne tidlig i mars.
Forutsigelsene viste seg å være regulære skivebom.
Naturen har sine egne sykluser og går sine egne veier.
De som har sådd inne til vanlig tid - eller har trodd på spådommene om varmere klima - får nå et problem.
Plante ut kan de ikke.
Inne står plantene og vantrives og blir lange og strantete p.g.a. høy temperatur og for lite lys.
Og ute ligger snøen metertjukk.
I morgen er det 1. april.
Men at vinteren langt fra har sluppet taket, men hardnakket fortsetter uavengig av hva kalenderen sier, er dessverre ingen aprilsnarr.
Det er ramme alvor.