Min hage

Foto: Kow d.e.

Klikk på bildene og se større versjon

Slik ser det ut i Skorkebergåsen om våren ...

... og slik kan det se ut om vinteren. Noen ganger er det så mye snø at vi ikke vet hvor vi skal gjøre av den.

Jeg bor i Drøbak.
Ikke i Gamle Drøbak, men i den delen av Frogn kommune som er erklært som by.
Likevel bor vi ikke urbant. Vi bor landlig med skogkledt tomt på østsiden og utsikt over Oslofjorden mot sør.
Noen vil ha det til at det er vindfullt her. Jeg klager ikke. Ikke plantene mine heller. De tåler vintrene og ser ut til å trives i den varme årstiden. Noen har jeg plantet i ly av hekker, busker og trær, mens andre ser ut til å sette pris på luftingen fra sjøen. Som jeg.
Hvilken klimasone vi bor i, er jeg ikke så opptatt av.
Jeg prøver det jeg har lyst på. Og plass til.
Plass skorter det på etter hvert. Jeg er nemlig slik at jeg har vondt for å fjerne planter som har sådd seg eller som beveger seg ut over den tilmålte plassen med utløpere og rotskudd. I stor grad er det derfor naturen selv som avgjør hvordan hagen skal se ut.
Men noen ganger kommer jeg med spaden og gjør kort prosess. På linljekonvall som har fortrengt alt annet fra et hjørne av staudebedet, eller scilla og andre løkplanter som formerer seg slik at det knapt er jord mellom løkene.
Jeg liker stauder. Helst gammeldagse. Selv om de blomstrer kortere. Peoner, liljer, iris, ulike campanulasorter, brennende kjærlighet, hestemynte. løytnantshjerte, floks, asters, vårvortemelk, svineblom og orientvalmuer får lov til å sette sitt preg på staudebedet. Mens kjempekonvaller og Fagerfredløs blir sett på med noe større skepsis når de ubeskjedent tar for seg av plassen.
Sommerblomster opptar en mindre plass i min hage. Men de er der.
Kjøkkenhagen er et kapittel for seg. Den ligger på nordsiden av huset. Sådde planter har derfor ikke ideelle forhold, men urtene får visst det lyset de trenger. De er store og frodige og formerer seg villig.
Alt dette - og mer til - skal jeg fortelle om her i Hagekroken.
Hvis du er interessert, så kikk innom.