Rosespirea er en relativt lavtvoksende busk som dekker godt og blomstrer lenge.
Det finnes så mange slags Spirea. Visstnok mer enn 100 arter. Vi har fire av dem.
En av de fire er Rosespirea.
Om det er Spirea bumalda vi har, eller kultivaren "Anthony Waterer", vet jeg ikke. Norsk Hageleksikon skriver at Spirea bumalda er sjelden brukt, men leksikonets beskrivelse av de to varietetene, tyder på at det nettopp er Spirea bumalda vi har.
Som flere av plantene i vår hage, har også denne gjort en reise.
Vi fikk et par planter som en nabo fjernet fra sin tomt på Grinijordet i Spydeberg på 1970-tallet.
Vår vane tro delte vi plantene, lot noen stå igjen i Spydeberg og tok med resten til vår rekkehushage i Drøbak. Da vi i 1983 flyttet til nybygd enebolig på Skorkeberg, og skulle anlegge hage der, gjentok vi prosessen: Lot noen stå igjen og tok med et par-tre planter til den nye hagen.
Det var 25 år siden. Nå har vi Rosespirea både i skråningen hvor vi opprinnelig plantet den, og rundt omkring i staudebed og andre steder hvor de spirevillige frøene har funnet en bar jordflekk å slå rot i. Også mellom belegningssteiene i innkjørselen.
Noen vårer har jeg klipt buskene hardt ned til 10-15 cm høyde. Andre år - som i år - har jeg bare så vidt snauet toppene på de høyeste skuddene. Uansett behandling har plantene utviklet mange greiner, frodig bladverk og fine, halvskjermformede, rosa blomster.
Og de har som sagt, sådd seg. Skråningen som opprinnelig var ganske tynt beplantet, er derfor nå tettbevokst.
Ja, så tett at til og med Ulvespireaen i feltet ved siden av nå ikke så lett klarer å innvadere den plassen som er satt av til Rosespierea.
Og det sier ikke lite, for Ulvespireaen går dit den selv vil. Det skal vi komme tilbake til.
Har hatt rosespirea i 36 år, og har alltid vært fornøydyd med de. Ingen av de 15 plantene har dødd ut, og kommer igjen like trofast hver eneste år. Klipper de ned som en staude og er nøysomme til både gjødsel og jord.
SvarSlett