Abrodd - velluktende og legende

Foto:

Kow d.e. 250808 ©

Klikk på bildet for å se større versjon

Abrodd ved trappa er en gammel folkelig tradisjon. Den dufter godt, holder insekter borte og virker trolig desinfi-serende, i følge folketroen.

Mellom slyngrosa på veggen og plantene i urna til høyre i forkant av bildet, står en abrodd.
Den har vi plantet der i samsvar med gammel skikk og tradisjon.

På landet plantet man abrodd ved trappa slik at man kunne ta i den når man gikk inn. Da fikk man god lukt på hendene.

Kanskje virket den også i noen grad desinfiserende.

Abrodd (artemisia abrotanum) er en malurt og har tradisjonelt vært brukt som medisinplante.

Avtrekk av bladene drikkes paradoksalt nok både som oppkvikker og beroligende middel. Og kan brukes som skyllevann for håret. Skinkegasposer med malurtblader kan legges i badevannet, forteller boka "Alt om Urter" (Ekstrabokklubben 1985).

"Hageselskapets store urtebok" (Gyldendal 1978) legger til at abrodd ble tørket og gav lintøy og klær en ren, fin duft.

Ellers er abrodd tradisjonelt brukt som middel mot innsekter, men også i duftputer og duftposer og i krydderbuketter. Den ble dessuten, av ukjent grunn, plantet på kirkegårder og graver.

Norsk Hageleksikon sier at abrodd kan være mottakelig for meldugg og rustsopp.

Der har vi vært heldige for planta på bildet står like ved en rose som plages svært av rustsopp, men heldigvis har det ennå ikke smittet over. Kanskje fordi vi hver vår klipper abroddplanta hardt ned, slik at den hovedsaklig består av unge grener og skudd.

I tillegg til planta ved trappa, har vi abrodd ved søppeldunken.

Noen sitteplass omgitt av duftende urter har vi ennå ikke fått laget, men kommer vi noen gang så langt, vil abrodd opplagt høre hjemme der.