Modne, sykdomsfrie hagebær

Foto: Kow d.e. 010808 ©

Klikk på bildene for å se større versjon

Ripsen ble tidlig moden i år. Det var knapt et kart å se da vi plukket rips i dag.

De fleste stikkelsbærene er modne, myke og søte - og fri for "dreper". Vi har bare en liten buske med grønne bær, men den bar usedvanlig rikt.

I dag har vi plukket hagebær.
Det vil i praksis si rips og stikkelsbær som vi i morgen skal levere på Askim Frukt- og Bærpresseri.
Stikkelsbærene selger vi til presseriet. Ripsen bytter vi inn i ripssaft.
De relativt få solbærene har vi latt henge. Foreløpig. Det vesle som er, skal vi selv lage syltetøy av. Da kan vi unngå sukker.
Vi har ingen stor bærhage. Vi har to ripsbusker, to solbærbusker, en buske med grønne stikkelsbær og en med røde. Dessuten har vi bringebær og ett kirsebærtre.
Det var mye stikkelsbær og rips, men bærene var uvanlig tidlig modne i år. En del rakk derfor å falle av før bærpresseriet åpnet for mottak, og av ripsen har fuglene forsynt seg grådig. I toppen av buskene var det mange tomme stilker. Vi har dessuten holdt øye med tjuvraddene og sett både trost og mindre og gråspraglete fugler meske seg med våre bær.
Det anbefales at stikkelsbær (Ribes uva-crispa) plantes på en varm og solrik plass og at de ved hjelp av beskjæring holdes åpne og luftige for å unngå meldugg eller "dreper".
Vår buske med grønne bær er tettvokst og frodig og står etter hvert i skyggen av kirsebærtreet, ripsbuskene og naboens furuhekk, men har hittil unngått meldugg selv om det er meldugg på en Klematis som ikke står så altfor langt unna.
Busken med røde bær trives øyensynlig ikke like godt. Den mister blader, og bærene - som forøvrig er rene og pene - er små, ikke stort større enn rips.
Vi har altså vært heldige hittil og unngått sykdom, men bank i bordet.
Både stikkelsbærbuskene, ripsbuskene og solbærbuskene har stått på samme sted i vår hage siden de ble plantet for snart 25 år siden.
Ripsbuskene (Ribes rubrum) har i likhet med stikkelsbærbuskene klart seg unna sykdommer som har ødelagt veksten eller redusert kvaliteten på bærene, men solbærene (Ribes nigrum) er det de to-tre siste årene blitt lite av. Buskene er tynningsbeskåret jevnlig, og det er ingen tegn til sykdom - heller ikke meldugg - men det blir få bær.
Forklaringen kan være at buskene står for mørkt og ikke klarer konkurransen om vann og næring med furuene i tomtegrensen og to kraftige Humleplanter (Humulus) som står like ved , men de to ripsbuskene har tilnærmelsesvis samme livsvilkår og klarer seg altså bra.