Foto: Kow d.e. 140908Klikk på bildet for å se større versjon
Mispelen ved innkjørselen har massevis av røde bær som lokker sidensvans i store mengder.
For sånn omtrent 23-24 år siden fikk vi et merkelig rotskudd. Det bestod av en blyanttynn stamme på omlag 70 cm og en enda tynnere sidegrein helt øverst i toppen.
Familien måtte hoderystende registrere at husets herre gav den merkelige skabelonen den framtrendende og godt synlige plassen ved innkjørselen lengst ute mot vegen. Som pedagog hadde han tro på at gode vekstforhold og godt stell ville kunne gjøre selv det umuligste utskudd til en vakker - og nyttig - plante.
I dag er det ulenkelige, misformede skuddet en frodig, dekorativ buske som årlig varter opp med en masse røde bær.
Vakre for øyet, så lenge det varer, og deretter mat for et umåtelig antall sidensvans som uten varsel invaderer hagen og spiser bærene av ulike slag mispel, rogn, bærberis, aronia og andre mer anonyme busker som vi har rundt omkring i hagen.
I følge Norsk planteleksikon finnes det om lag 50 arter av mispel (cotoneaster). Noen feller løvet, noen er vintergrønne, og noen kan ikke helt bestemme seg. Vekstformen varierer.
I vår hage har vi flere slag. Både store bulkemispler og krypende, eviggrønn dammeri. Noen har vi formert ved hjelp av rotskudd fra famile og kjente. Det som trolig er bulkemispel (cotoneaster bullatus) - og kanskje andre med - har fuglene kommet med.
Det virker i alle fall sannsynlig, for plutselig har det dukket opp planter som verken vi eller naboene har fra før. Og bærene med frø i, er for tunge til at de kan ha kommet med vinden.
Hvilken art mispelen ved innkjøringen er, er vi usikre på. Kanskje er det sprikemispel (cotoneaster divaricatus). Bladene på vår plante får i alle fall vakre høstfarger, før de faller av.
Bærene tar altså fuglene seg av. Planta overvintrer derfor med bare, mørke stammer og greiner som danner en elegant silhuet mot hvit snø og minner om en tusjtegning, streket opp med impulsive linjer av den ekspresjonistiske kunstneren, naturen.
Å er det mispel den heter. Jeg har en her som dekker en hel skråning. Veldig søt når den blomstrer. Men har ikke merket at fuglene kommer på den.
SvarSlettVokser som et ugras, så den må holdes i sjakk ja.
Hei, Charlotte. Bærspisende fugler her om kring er stadig på mispelen og spiser, lekre, fristende røde bær, men det er sidensvansene som gjør rent bord. De kommer i store flokker. Blir de skremt opp, lager hundrevis av vingepar, regelrett larm. Det at fuglene spiser bærene, reduserer frøspredningen. Det er kanskje årsaken til at vi ikke har samme "ugrastilstander" som hos deg, men det dukker stadig opp nye planter her også. Til og med mellom steinene i innkjørselen, og der er det ikke mye å feste rot i.
SvarSlett