Foto: Kow d.e. 090908 ©Klikk på bildet for å se større versjon
Weigelaen er generøs. Nå blomstrer den for annen gang denne sommeren.
For første gang, for første gang, det giver mang en småting rang, heter det. Men det som gjentar seg, er heller ikke å forakte. Spesielt ikke når det kommer overraskende.
Vi hadde ikke ventet at våre to klokkebusker - trolig Weigela "Eva Rathke" i følge "Alt om hagen", prydbusker 2, Idé-forlaget 1988 - skulle slå til med en ekstra blomstring i september. Nær sagt, mot naturens orden. For det kan nesten se ut som om buskene blomstrer på årskvister, men ved nærmere ettersyn er vi kommet til at også denne blomstringen skjer på fjorårets kvist. Skjønt, det er vanskelig å avgjøre for noen av kvistene ser unge ut.
Vi pleier å stusse buskene etter blomstring, men rakk ikke det i år. Formodentlig er det dette som har gitt oss denne overraskende, og derfor ekstra gledelige, blomstringen nå på tampen av sesongen.
Så store og flotte de er, kan vel bare drømme om få en så stor klokkebusk her. Er på grensa til å klare seg, men fine er de under blomstring.
SvarSlettJa, de er fine, og har klart seg bra på tross av at de, stikk i strid med alle ekspertråd, er plassert værutsatt i trekken fra Oslofjorden.
SvarSlett