Foto: Kow d.e. 070409 ©
Vår venn ekornet besøker oss rett som det er, men er stadig sky - og alene.
Som vi har skrevet før, trodde vi en stund at ekornet var blitt mer tillitsfullt og fortrolig med oss. Men nei.
Det utfører gjerne halsbrekkende turnøvelser rett utenfor kjøkkenvinduet for å få tak i den uthengte maten, men setter seg stadig med baken til når den fortærer det den har fått tak i.
Bildene blir der etter.
Er vi ute, holder den god avstand.
Endelig - nå når vinteren i praksis er over - har den fått et vakkert gråskjær i pelsen.
Tidligere i vinter, da vernefargen kunne hatt en funksjon, var den brun som en nøtt.
Som vi tidligere har fortalt, dukket hakkespetten plutselig opp og var to.
Fuglene flyver ellers i flokk som Benny Andersen har skrevet og Poul Dissing synger.
Og rådyrene er både to og tre og flere sammen.
Men ekornet er alltid alene.
Hvorfor det, mon tro?
Har den ingen make?
Vi hadde jo håpet at den skulle formere seg slik at nye generasjoner kunne overta etter hvert.
Vi har også et ekorn, som forsyner seg av meisebollen, i furua utenfor kjøkkenvinduet. Morsom liten krabat, men også han/hun? alltid alene. Vet ikke om de lever i par, eller om de bare treffes kort for å "befolke verden" før de drar hver til sin kant etterpå?
SvarSlettHei, Trine. Jeg har søkt etter opplysninger om ekornets familieforhold på flere nettsteder, men har ikke funnet noe. Saken er så interessant at jeg skal prøve "Spør en biolog". Kanskje er det en zoolog der som vet svaret.
SvarSlettDette vil jeg følge med på. Jeg har også vært bekymret for manglende partner og etterkommere til vår enslige krabat som stadig turner rundt i trærne...
SvarSlett