Foto: Kow d.e. ©Klikk på bildene for å se større versjon
Slik så Parkslireknen ut etter vinteren. Alt fjernes. De tynneste delene blir kompost. De tykkeste er gjerne fulle av vann. Vi klipper dem i passe biter, tørker dem og fyrer med dem.
Og slik ser Slireknen ut om sommeren. Den vokser fra rota hvert år.
Her starter en ny vekstsesong - på bar bakke, så å si.
Hvis du ikke har Parkslirekne i hagen, men føler deg fristet til å anskaffe noe som vokser fort og dekker godt, så fall ikke for fristelsen.
Du blir neppe kvitt den igjen.
Rotverket går dypt, og rotskudd skyter opp både her og der.
Vi skulle gjerne sett at vi aldri hadde gitt den innpass i vår hage, men gjort er gjort.
Til og med den øverste, synlige delen av rotverket er det vanskelig å få has på. Vi har prøvd med både, øks, spade og spett uten at det har gitt ønskede resultater.
Roundup har vi også brukt på skudd som stikker opp på steder hvor vi absolutt ikke vil ha dem.
Skuddene visner, men kommer igjen, og "morplanta" viser ingen tegn på at giften har nådd fram til den.
Det er bare én fordel ved Parkslirekne: Den gir oss et skyggefullt løvverk som gjør det mulig å nyte livet på verandaen når sola er på det hissigste.
Og så vokser den fort.
Foreløpig er de nye skuddene bare 2-3 cm lange, men det varer nok ikke lenge før de er både halvmeteren og meteren høye.
En utrolig livskraft.
Men hold den altså unna hagen.
Den er en uvelkommen inntrenger.
Kanskje du tror at du kan tukte den, men det kan du ikke.
Kanskje du tror at du kan tukte den, men det kan du ikke.
Har den i hagen jeg også. Mestparten tok gravemaskina i fjor sommer og det var ganske fasinerende å se at det poppa opp små planter rundt omkring der maskina hadde gravd. Bla kom det opp noen skudd i en ørliten klump med jord som hang igjen på fjellet det ble gravet under. Snedige greier. Heromkring kalles den "Hitler med sin hær". Jeg liker den egentlig gankse godt der den står i enden av hagen. fin plante, men det er nok lurt å tenke seg om både to og tre ganger før en slipper den inn i hagen ja ;)
SvarSlettEn gang i tiden var vel "Hitler med sin hær" en ganske dekkende betegnelse på denne planten, ja. Begge var like vanskelige å bli kvitt.
SvarSlettHitler ble vi jo av med, heldigvis.
Verre er det med Parkslireknen, er jeg redd. Når den først har etablert seg, er den kommet for å bli, slik du bekrefter. Selv gravemaskinen fikk ikke med seg alt. Det illustrerer problemet.
Jeg er enig med deg. Det er en ganske fin plante - å se til.
Oj, greit å vite. Vi har den ikkje her, så eg skal passe på så vi ikkje får den heller. Dette er vel ikkje noko som er til sals i hagesenter? Frør den seg?
SvarSlettJeg beklager at jeg ikke har svart før, men jeg så kommentaren først nå.
SvarSlettParkslirekne er oppført på lista over uønskede planter i Norge, så den selges formodentlig ikke.
Den har tilsynelatende ikke frødd seg hos oss, men den setter så mye rotskudd at det nesten ikke hadde gjort noe fra eller til. Rotskuddene skyter opp lenger vekk fra planta for hvert år som går. En riktig "imperialist", altså.