Pinnsvin i hagen

Foto: Kow d.e. 00609 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

"Nei takk, på bloggen vil jeg ikke. Det ville være fint om dere kunne ta litt hensyn og slippe de greinene og bladene tilbake igjen slik at jeg ikke blir liggende synlig for alle og enhver. Jeg gjemmer meg her til dere har gått."

"Er dere ikke gått ennå? Privatlivets fred har dere visst ingen respekt for? Jeg viser ikke hodet, og jeg forandrer ikke mening. Dere kan like godt gi dere."

" Hva? Er dere der ennå? Nå trodde jeg at dere var gått, altså! Nei, dere får klare dere med dette bildet. Nå har jeg viktigere ting å ta meg av. Det er noen meitemarker her som ... Så hvis dere unnskylder, fortsetter jeg med mitt. Makan til påtrengende folk. Hva er det de innbiller seg? At de eier hagen her?"

Ikke alle dyr er velkomne i vår hage.
Grevling og rådyr kan vi styre vår begeistring for. De gjør bare ugagn.
Men pinnsvin er velkomne.
Ja, mer enn velkomne. Vi har faktisk "ønsket oss" pinnsvin i lange tider - helt siden den tragedien som inntraff da vi forrige gang hadde besøk av en liten piggete venn.
Den tok nemlig grevlingen seg av.
En morgen lå restene av et pinnsvin som var angrepet fra undersiden, der det ikke har pigger, halvspist på steinbelegningen med blodstenk rundt.
En kjenning av oss, som er veterinær, var ikke i tvil om at det var grevlingen som hadde vært på ferde.
Det er egentlig ikke vi heller.
Så nå krysser vi fingrene for at pinnsvinet skal finne seg til rette her, og skal få være i fred for sine mange fiender. Og at det ikke forviller seg ut i vegen hvor enkelte kjører forferdelig fort - selv om det er en boliggate.
Her hos oss kan det søke asyl. Vi skal behandle det godt. Vi skal ikke reise bort for lengre tid, så vi overveier å legge ut kattemat, kokt potet, sardiner i olje, eggerøre, fisk, frukt, kokte grønnsaker, middagsrester eller tørrfor for katter samt - ikke å forglemme - drikkevann.
Melk og brød skal pinnsvinene ikke ha.
Hvis nå bare ikke de mange kattene som ferdes her - eller uønskede rotter - tar maten.
Var ikke det pinnsvineksemplaret vi hilste på, uvanlig stort og rundt, forresten?
Kunne det være et gravid hundyr?
Kanskje blir vi faddere til flere små pinnsvinn - som vi sier - eller piggsvin eller «bustyvler» som andre kaller disse koselige dyrene.
Det ville jo vært storartet.
"Bustyvel" skal forresten visstnok stamme fra det norrøne bustígull, ifølge Wikipedia.
Men vi får andre assosiasjoner av ordet og ser for oss støvler som har stått på bua, dvs. på stabburet eller i skjulet, og samlet på seg spindelvev og støv.
Men kanskje løper fantasien løpsk i begeistringen over at vi tilsynelatende har fått pinnsvin i hagen.
Endelig.