Øverst: Løvtrærne gir opp og forbereder seg på bladfelling og høstlige tilstander.
Midten: Plenen lider. Det knaser når man går, så tørt er det.
Nederst: Hvitkløver og Tiriltunge, eller Maria Gullsko som den også kalles, holder ut, men gresset har gitt opp, og frøet som er sådd i flekkene etter grevlingens herjinger, spirer ikke i tørken.
Vi har et forferdelig vær på Østlandet om dagen.
Sett fra en hagedyrkers synsvinkel, er det nesten så ille som det kan få blitt. Varmt og tørt om dagen, og varmt og tørt om natta.
Det er ikke dugg en gang.
Hvis jeg var badegjest, ville jeg trolig sett annerledes på det.
Men jeg betrakter forholdene med "naturens øyne"- og da vi må vi konstatere: Det er ille!
Hos oss er vannet dyrere enn øl, så det er ikke bare å sette på sprederen.
Sommerblomstene, staudene og rosene får noen dråper så de ikke tørker ut, og i går kveld fikk prydbuskene en omgang med slangen.
Når så kjøkkenhagen har fått sin dusj, er kvota mer enn oppbrukt.
Plenene får klare seg som best de kan.
Det må vel snart komme et omslag?
Jeg ber ikke om regn i dagevis, men jevnt sildrende regn en dag eller to.
Eller om natta. Gjerne det.
Vi trenger en skikkelig rotbløyte.
Ikke noen fislerier som fordamper før vannet har nådd ned til røttene, men jevnt lett regn som finner veg dit hvor vannet gjør mest nytte for seg.
Det vil både plantene og jeg sette pris på.
Og jeg regner med at jeg ikke er alene om å ønske meg vann fra "oven".
Planter som skulle blomstre lenge, er allerede avblomstret og de som ikke er sprunget ut, står og nøler og lurer på om det er bryet verdt.
Og gartneren selv er helt utslått. Energien er borte, og alt han skulle gjort, ligger som en verkebyll på samvittigheten.
Det er vel ikke bare i min hage at vekstene så å si roper etter vann, tenker jeg.
Men utsiktene til at plantene - og gartneren - skal få hjelp fra naturens side er liten, skal vi tro yr.
Bare store, gule soler så langt øyet kan se.
I alle fall uka ut.
Dette ser ikke bra ut!
Men - tørken skal ihvertfall være bra, sett i forhold til brunsnegler!
SvarSlettVi får håpe og tro det, men jeg har funnet en del svære, velfødde sniler godt gjemt under beskyttende vegetasjon i den verste tørkeperioden. De ser ikke ut til å ta skade i det hele tatt. Og når man tar i betraktning at de tradisjonelt lever på den iberiske halvøy hvor solskinn og tørke er mer vanlig og langvarig enn her, blir jeg usikker på effekten av tørkeperioder. Men som sagt: La oss håpe at du har rett.
SvarSlett