Ripsen rødmer

Foto: Kow d.e. 130709 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Rips er et takknemlig bær å dyrke. Dessuten er det godt - og sunt .

Rips er rikt på C-vitamin.

Jeg vil ikke bli overrasket om bærene i tilleggg inneholder en del riktig nyttige antioksidanter.

Plukk og spis. Det har du godt av.

Rips er dessuten særdeles velegnet som råvare for saft og for gelé, kokt syltetøy og rårørte rips - som både passer som pålegg og som tilbehør til stekte retter med brun saus.

Til slik bruk går rips tyttebærene en høy gang.

Etter mitt skjønn er ripsbuskene særdeles nøysomme. Hagelitteraturen anbefaler omfattende jordbearbeiding og -forbedring før planting av rips og beslektede planter som solbær, men min erfaring er at disse plantene vokser og bærer så å si uansett jordsmonn. Men lys må de ha.

På Hafslund i Sarpsborg hvor jeg opprinnelig kommer fra, var det en del husmannsplasser hvor etterblitte og forvillede ripsbusker vokste på den skrinneste jord, og selv har vi gjennom livet hatt bærbusker på de forskjelligste jordsmonn.

De vi nå har står på leire og er nabo med en furuhekk som trolig har grådige røtter mellom bærbuskene hvor de konkurrerer om så vel fuktighet som næring. Men bær får vi likevel.

Ingen bør derfor unnlate å plante bærbusker selv om forholdene ikke er "helt etter boka".

Har du plass, så unn deg gleden av å kunne fråtse i bær som plukkes rett fra busken.

Og hvis du ikke mumser i deg alt, har du altså mulighet til å safte, sylte eller fryse og sikre deg tilgang på C-vitaminrike og velsmakende bær til vinteren.

Se også tidligere innlegg om bærene i hagen Modne, sykdomsfrie hagebær.