Foto: Kow d.e. 170809 ©
Klikk på bildet for å se større versjon
Klikk på bildet for å se større versjon
Ut og opp vil jeg. Ut og opp i lyset.
Naturen har sine luner.
Et av dem ser vi utslag av rett utenfor vårt vindu.
Rosestammen vokste opp langs veggen, og da den kom til vannbrettet fortsatte den bare.
Akkurat som enkelte mennesker. Kjørte bare på uten evne til å tilpasse seg.
Derfor havnet den i uføret; oppe under vannbrettet hvor det var mørkt og trangt og hvor den ikke kunne utvikle seg videre.
Og ikke kunne blomstre som dens mål var.
Der, i mørket under vannbrettet, kunne den endt. Men heldigvis viste den evne til å besinne seg, til å bøye av og til å søke mot bedre utviklings- og vekstvilkår.
Nå har den funnet seg selv igjen, satt knopp - og om kort tid vil den slå ut i full blomst.
Et morsomt naturens påfunn.
Og noe å lære av for noen og enhver.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar