Gressløken er i fryseren

Foto: Kow d.e. 290809 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Deilig gressløk venter på å bli klipt inn, renset, klipt i småbiter og lagt i fryseren.

Gressløken er nå der den hører hjemme på denne tiden: I fryseren.
Den smaker gressløk, heldigvis.
Man kunne jo frykte at alt regnet ville fjerne eller svekke den friske, litt skarpe løksmaken og gjøre løken vassen og smakløs, men nei.
Smaken er på plass, selv om den nok er skarpere og bedre når været er bedre.
Vi bruker relativt mye gressløk. Både i vekstsesongen og når vi må hente opp fra fryseren.
I eggerøre er gressløken en selvskreven ingrediens - selvfølgelig, men vi bruker den også i fiskesuppe, lapskaus, potetsalat, grønn salat og potetstappe - både kjøpt og hjemmelaget. Og til en rekke andre ting.
Som f.eks. til pålegg. Eller tilskudd til pålegg.
Sammen med syltet rødbete smaker det godt enten de to ligger på toppen av leverpostei eller rett på brødskiva.
Og så hender det at vi lager ost av sur melk. Ikke mye, men slik at det varer noen dager.
Om nødvendig ved hjelp av løpe får vi alle ostestoffene ut av melka. Dem presser vi mest mulig myse ut av, før vi blander inn litt rømme og smaksetter med salt og f.eks. gressløk. Mye gressløk.
Hva man liker, er en smaksak, men kjøkkenskriveren som driver med dette, synes det er godt - og dessuten morsomt og interessant.
Etter at vi snauet flere av gressløktustene, tok det bare noen få dager før nye strå tittet opp.
Gressløken tåler det meste. Bare ikke å bli dratt i slik at de ørsmå løkene slipper jorda. Da visner de selvfølgelig, så når man høster gressløk, må man bruke saks. Ikke "latmannsmetoden" som jeg har sett noen anvende.
Behandler man gressløken pent og forsiktig, har man et godt og anvendbart "krydder" til "evig" tid.