Foto: Kow d.e. 260909 ©
Klikk på bildet for å se større versjon
I hagen har vi noen gule - oftest omlag en snau meter høye, men også noe kortere - stauder som sprer seg som ugras ved hjelp av underjordiske røtter.
Klikk på bildet for å se større versjon
Solvendel eller soløye? Hva sier ekspertene?
I hagen har vi noen gule - oftest omlag en snau meter høye, men også noe kortere - stauder som sprer seg som ugras ved hjelp av underjordiske røtter.
Vi har kanskje tuktet dem litt for hardt, for akkurat i år har vi dem bare på et par meget begrensede steder hvor de kanskje ikke har hatt det optimalt, og derfor ikke er blitt så høye.
Eller mange.
Og så har vi en individualist mellom belegningsteinene ved innkjørselen.
Vi liker disse plantene.
For deres "pågangsmot" og nøysomhet - og p.g.a. de nikkende, gule hodene og bladene med flekkvise høstfarger, som utgjør et fint fargeinnslag i sensommer- og høstrabatten.
De kommer fra hagen til "gartnerens" foreldre i Sarpsborg hvor de gikk under navnet "Kyss meg over gard'n" -altså gjerdet.
Hvorfor er jeg usikker på.
Kanskje ble de på grunn av villigheten, frodigheten og de ranke, tynne stenglene plantet langs gjerder og tomtedeler. De dekket jo bra, og kunne sikkert ha nytte av et gjerde å støtte seg i mot.
Eller kanskje skriver navnet seg fra høyere slektninger som virkelig rakk over et hvilket som helst gjerde.
De nikkende bevegelsene over gjerdet - eller gard'n - kunne nok med velvilje oppfattes som en invitt.
Hei, kom og kyss meg - om du kan, og tør.
Hos oss har vi ingen gjerder, så her har de ikke alltid like lett for å holde seg oppreist - enda våre planter altså ikke er av de høyeste.
Men det overser vi gjerne.
Vi er som nevnt, litt svake for disse gilde, gule - litt uberegnelige - sensommer- og høstplantene selv om de uten forvarsel dukker opp inne i beplantninger hvor de ikke har noe å gjøre.
Uskikkelige barn, er man jo også glad i. Selv om man skjeller og smeller litt. For syns skyld.
Hva disse plantene egentlig heter?
Tja. Si det.
Gullsolvendel, kanskje. Altså: Helianthus decapetalus av familien compositae.
Eller kanskje er de en nær slektning, etter som våre planter er kortere. De er verken 150 eller 200 cm høye. Det er kanskje disse som er de egentlige "Kyss meg over gard'n".
Husets frue mener at våre blomster heter "Soløye"; altså Heliopsis - også tilhørende familien compositae.
Det navnet har "gartneren" reservert for en annen plante med gule blomster og sterkt forgrenet bladverk, men kanskje har fruen rett.
Det er så mange eksperter der ute.
Hva sier de?
Hei.
SvarSlettJeg har også denne gule takknemlige stauden i hagen. Det er en solhatt, tror det riktige navnet er gjerdesolhatt, Rubeckia Laciniata. Mamma og mormor kaller den også for "kyss meg over gjerdet.
Den der lille gule planten har jeg også hatt, til ifjol da jeg visst klarte å luke bort litt for mange i min iver å begrense spredningen, synd for jeg syntes den var pen, i passe mengder. Kyss meg over gard'n er en benemning jeg funnet på en rudbeckia, den blir også omtalt som det på engelsk, legger ved en link. Den planten blir minst 150 cm høy, ditt eksemplar har jeg ikke noe namn på dessverre...
SvarSletthttp://miashage.blogspot.com/2009/08/hjelp-solen-skinner-i-min-hage.html
Hei, begge to. Rudbeckia laciniata blir i følge hageleksikonet "200-300 cm høy". Det lyder sannsynlig at det er den som kalles "Kyss meg over gard`n". Våre blir ikke én meter en gang. Den korte utgaven av rudbeckia skal være speciosa - også kalt fulgida - men den har buskaktig vekst. Det har heller ikke våre. De har en tynn, ugreinet stengel hver. Og våre blomster har ikke purpurbrunt sentrum, men sentrum med grønn bunn omkranset av gule støvbærere. Er vår plante virkelig en rudbeckia?
SvarSlettKan det ikke være en Helianthus decapetalus?