Fuchsia x hybrida

Foto: Kow d.e. 021009 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Nå står vi over for "svenneprøven". Klarer vi å holde fuksiaen (fuchsia x hybrida; onagraceae) i live vinteren over?

Min tante, Marit, hadde flotte fuksia.
Eller "tåre" som hun kalte dem. Når hun ikke sa "kristi blodsdråpe".
Hun hadde en veranda i 2. etasje. Den lå høyt og lyst, men skjermet for sterk sol og vind.
I kasser langs kantene mot nord og vest, hadde hun tett i tett med fuksiaer som blomstret over all forstand og hang nedover veggen i lange blomsterklaser.
Om vinteren stod plantene frostfritt i bryggerhuset. Det hadde de tydeligvis godt av. For de kom igjen. År etter år.
Vi har dessverre aldri hatt samme suksess.
Vi kjøper en fuksia eller flere om våren, pleier den etter alle kunstens regler, uten å få det helt store utbyttet, og mister plantene i løpet av vinteren. Selv om de står i vår frostfrie kjeller sammen med pelargonier og agapanthus som klarer seg bra.
Tidlig på sommeren kjøpte vi en, som har greid seg bra gjennom sommeren, uten på noen måte å imponere.
Kanskje har den stått for mørkt. Og kanskje skulle vi toppet den for å få flere greiner og en frodigere form.
Fuksia har så sarte og sprø greiner at de ikke tåler vinden. Det blåser nemlig en del på våre kanter, og vi har satt den i ly. Dermed har den måttet unnvære optimalt lys.
Men om den er sart og sprø og gebrekkelig, så er den til gjengjeld villig.
Vi var uheldige og brakk av en stor grein. Den satte vi i vann. Uten suksess. Den havnet i komposten.
Kort etter knekte vind og vær en grein.
Den kjørte "gartneren" i jorda i potta. Så fikk den komme seg eller la være.
Og under over alle under: Den slo rot.
Man ser den til høyre i bildet overfor. Litt lysere enn de andre bladene, men grønn og frisk og med blomster, som riktignok sitter lavt og ser ut som om de er falt av, men det er de ingen lunde.
Av dette har vi i alle fall lært én ting: Avbrukne greiner fra fuksia skal i jorda snarest, så slår de mest sannsynlig rot og blir til nye planter.
Selv om "stikkingen" skjer midt på sommeren.
Nå gjelder det å få fuksiaen i hus og berge den vinteren over.
Klarer vi det, har vi lagt en ny alen til vår vekst og utvikling som hagedyrkere.