Høstens stjerner lyser

Foto: Kow d.e. 131009 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Over: Høstastersen i staudebedet pynter opp i en ellers blomsterfattig tid. At den holder seg oppreist, er et særsyn.

Midten: Vi har asters både her og der. Denne har valgt en mer "fri form". Det gjør den ikke mindre vakker.

Nest nederst: Den kortvokste blå høstastersen står også i staudebedet. Den er mer intens blå enn bildet viser. I alle fall synes "gartneren" det, men kameraet er tydeligvis av en annen oppfatning. Vi har tatt flere bilder, men alle blir like lyse - enten bildet tas med bliz eller ikke. Et interessant fenomèn.

Nederst: Bildet viser detaljer som karakteriserer vår varietet.

Aster betyr stjerne. På gresk.

Planteslekten asters har altså fått navn etter stjernene.

Trolig på grunn av blomstens form som, med en smule velvilje, kan sies å ha stjerneform.

Det skal være mer enn 500 forskjellige arter av asters.

Den opp til 110-120 cm høye rosa varieteten som vi har, har vi alltid kalt høstasters.

Planta og benevnelsen skriver seg fra "gartnerens" barndomshage, men "høstasters" er vel når alt kommer til alt, heller en samlebetegnelse på høstblomstrende asters enn et artsnavn.

Hvilken asters vi har, er ikke så lett å finne ut av.

Våre mange "blomsterbøker" har ikke vært til noen hjelp.

Navnet finnes f.eks. ikke blant de artene som er nevnt i Norsk hageleksikon. Ingen beskrivelser stemmer med vår virkelighet.

Hvis noen kan hjelpe oss, er vi takknemlige for det.

Nå er jo forøvrig ikke navnet det viktigste.

Vår asters er vakker, lyser opp i høstbedet, er årviss og til å stole på, og ikke kravstor. På noen måte.

Men den er litt "lat", og legger seg ned hvis den får sjansen til det. Enkelte steder er det bare sjarmerende.

Andre steder vil vi gjerne at plantene "holder seg på plass", og ikke klenger på eller dekker for naboene.

Oppbinding blir ikke alltid så pent, men står disse høye astersplantene solitært, må det nesten til - hvis de skal orke å holde hodet oppe.