Øverst: Bingene for kaldkompost er fulle. De var ikke tomme da jeg startet, men høstens blader fyller godt opp.
Nederst: Siste rest av det som skal i komposten. De våte bladene råtner nok fort når temperaturen stiger.
Så er det gjort.
Foto: Kow d.e. 171009 ©
Klikk på bildet for å se større versjon
Pink Grootendorst-rosene - som har en og annen mørkere rød inne i mellom - blomstrer fortsatt.
Det er kaldt og grått, og det snør så smått - selv om det er langt mellom snøfnuggene - med Pink Grootendorst-rosene holder ut.
De setter stadig nye blomster.
Bildet ovenfor er riktignok vel 14 dager gammelt, men det er fortsatt roser - og knopper - i bedet.
Så "den blomstertid" som våre naboer og venner i øst synger om, er ennå ikke over.
Under ikke altfor ugunstige vær- og temperaturforhold kan blomstringen holde på til juletider.
Det gjelder klatrerosene og stilkrosene i sørveggen også.
Husets frue hadde nylig jubileum, og vi kunne den 30. oktober klippe inn roser fra egen hage til å pynte bordet med.
Så kalenderen bryr våre roser seg lite om.
Marihøna gikk og gikk rundt og rundt på kanten av salatbollen. Slik vi vel alle går rundt kanten på livets salatbolle. Uten påviselig mål og mening.
Da jeg satte meg ved kjøkkenbordet for å lage salat, fikk jeg besøk.
Den besøkende slo seg ned på kanten av glassbollen jeg skulle ha salaten i.
Uten å røpe hvor den kom fra.
Den bare var der. Plutselig.
Og der lot jeg den sitte.
Det vil si: Den satt ikke. Den gikk. Utrettelig. Runde etter runde.
Uten å la seg skremme av at jeg fylte opp bollen med ingredienser.
Verken grønne salatblader, røde tomater, paprika, eller fetaost og tranebær, skremte - eller lokket - den plutselige gjesten ned fra bollekanten hvor den ufortrødent gikk og gikk.
Slik vi vel alle gjør, når det kommer til stykket.
Går og går rundt livets salatbolle. Uten påviselig mål og mening.
Kanskje hadde den holdt til i salathodet.
Og var mett. Men trengte å røre på seg litt.
Mosjon er sikkert sunt for Marihøner også.
For det var det det var. En Marihøne. Som mosjonerte på kanten av en glassbolle. På vårt kjøkken. En litt hustrig dag i slutten av oktober.
Men hvor skulle jeg gjøre av den?
Jeg satte den på et grønt salatblad og plasserte den forsiktig og omtenksomt i varmkompostbingen.
Hvor den enten kan oppholde seg i varmen fra gjæringsprosessen.
Eller kan stikke av. Etter eget forgodtbefinnende. Og ved egen hjelp. Hvis den foretrekker et noe kjøligere oppholdssted.
En hyggelig fransk visitt og påminnelse om sommeren, var det i alle fall.
Nå som hageaktivitetene er innskrenket til det ubetydelige.