Foto: Kow d.e. 23012010 ©Klikk på bildet for å se større versjon
Rododéndronbuskene henger med bladene og er tynget ned av snøen. Hvordan klarer de den barske vinteren, mon tro?
I fjor var de to rododéndronbuskene vi har, totalt nedtynget av snø.
Men de tok ikke skade.
Det var ingen brekkasje å snakke om. Og blomstringen var upåklagelig.
I år lider de igjen. Presset ned av snø, og utsatt for ekstrem kulde.
Ja, for 15-20 grader minus, er uvanlig kaldt - og dermed ekstremt - på våre kanter selv om folk andre steder i landet bare blåser i barten når de hører om slike temperaturer.
Forhåpentlig har snøen tatt av for den verste kulda.
Men hva med grentoppene som ikke er dekket?
Nå er det vel slik at rododéndron har et selvforsvarssystem mot kulde. At plantene produserer en slags frysevæske som hindrer at cellene fryser i stykker.
Men hvor mange grader tåler de?
Før snøen og frosten kom, stod buskene med mange lovende knopper. Både vekstknopper og blomsterknopper.
Det skal bli spennende å se hvor mange av disse som resulterer i nye skudd og blomster når våren kommer. Om noen av dem ikke har klart påkjenningen, men rett og slett har bukket under.
Ennå har vi den mest uberegnelige - og ofte kaldeste - måneden til gode.
Er vi ferdige med sprengkulda for i år, eller skal februar by på nye døgn med ekstremkulde og forlenge den allerede lange og kalde vintren til en riktig fimbulvinter?
Vi venter det verste.
Det er det tryggeste.
Da er sjansen for hyggelige overraskelser størst.
Frysevætske, det har jag aldrig tenkt på. Mina stackars buskar blir så nedtyngda av snö varje år att jag har börjat knyta ihop dom på hösten. Om det är smart vet jag inte men dom blev ju mer och mer som bunndekkende planter for hvert år. Ville helst tro dom överlever iår också, dom har ju tidigare vist sig som meget tåliga buskar. Tvi,tvi.. kanske man borde förvänta det värsta och hellre får en hyggelig överraskelse ?
SvarSlettJeg har vurdert sammenbinding både av rododéndron og andre busker, men har latt være av frykt for at hele "kvasten" skal brekke. Da er det tross alt bedre at en og annen grein knekker, men at de øvrige klarer seg. Min erfaring er dessuten at greiner som tynges "naturlig" ned,tåler mest og retter seg opp igjen. Eller lar seg rette opp igjen med litt assistanse. Men kulda, hva gjør man den? Her er vel ikke annet å gjøre enn å krysse fingrene og håpe på det beste.
SvarSletter det kaldere hos deg i februar enn januar? Jøss, jeg tror det er motsatt her.
SvarSlettKrysser fingrene for fin mild vinter videre nå...
Jeg har faktisk tidligre vært ute og ristet snø av noen av buskene, for å unngå brekk. Det kom mye kramsnø i romjula, og den var kjempetung.
Jeg har ikke data som underbygger at det er kaldere i februar, Anne, men så langt min hukommelse rekker, har februar på mine kanter vært spesielt kald. Jeg er med på å ønske - og krysse fingrene for - milde dager fra nå av, men har mine bange anelser. Jeg håper at jeg tar feil. Tidligere har også jeg ristet snø av buskene, men ofte med greinbrekk som resultat fordi snøen er frosset fast til blader og greiner. Busker som forsythia, mispel o.a. som har stor gjenvekst, rister jeg av ennå fra tid til annen, men rododéndronplantene tør jeg ikke røre. Erfaringene er dårlige.
SvarSlett