Agapanthus i god vekst

Foto: Kow d.e. 26032010 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Øverst: Denne planta var fin og grønn med frodig bladverk, men blomstret ikke i fjor. Vil den bære fram blomster i år, mon tro?

Nederst: Rotklumpen ble saget i tre deler. Slik så den ene av delene ut etter omplantingen.

Sin vane tro, blomstret Agapanthusen rikelig i fjor. Som i forfjor.

Men en av plantene fikk ikke blomster.

Nå er jeg spent på om den tar sitt monn igjen i år.

Eller om den fortsetter å "streike".

Den har blomstret flere år tidligere. Så den er ingen debutant.

Og den har det trangt.

Det skal visstnok fremme blomstringen.

Men det finnes selvfølgelig naturlige grenser.

I fjor lurte vi fælt på hvordan vi skulle få en av plantene ut av en altfor liten potte slik at vi kunne dele rotklumpen og få flere nye planter.

Det problemet løste seg av seg selv.

Den sprengte potta.

Klumpen har tilbrakt vinteren i et plastkar uten jord rundt føttene. Men den har fått litt vann nå og da.

For omlag tre uke siden tok jeg mot til meg og delte rotklumpen i tre deler med stikksaga.

Hver del ble umiddelbart plantet i hver sin krukke - eller urne.

I dag har alle tre masser av friske grønne blader, og er i god vekst.

Planta på bildet ovenfor har min svigerdatter fått.

Men den er i pensjon hos meg inntil videre.

Jeg vil oppdra den og hjelpe den gjennom oppveksten før jeg sender den ut i livet.

Etter som plantene vil ha det trangt, blir det kanskje ikke blomster på de ompottede i år. Men man skal aldri si aldri.

Agapanthusene har bydd på overraskelser tidligere. Så hvem vet.

Nå tilbringer plantene nettene innendørs - noen i garasjen, og noen i entreen - og dagene ute i lys og frisk luft slik at de venner seg til utelivet og får styrket bladverket ved å måtte kjempe med vinden som stadig avlegger oss besøk. Ofte i hissige kast.

Ut- og innbæringen er ikke det morsomste man kan tenke seg. Og løftingen og bæringen tar på en gammel rygg.

Men morsjon er jo sunt. Sies det.

Og plantene blir mer lubne. Og sterkere.

Nå er jeg spent på om jeg også i år får betalt for strevet med et vell av staselige blå blomsterballer som både er dekorative og eksotiske.

For det er jo egentlig Afrikaliljer det dreier seg om.

Men geografi skjønner de seg tydeligvis ikke på.

Heldigvis.