Sånn var det.
Klatrevekstene dominerer vestveggen.
I det høyre plantefeltet er det en Jackmani-klematis og en Gull-klematis.
I det venstre er det også en Gull-klamatis. Samt en kaprifol.
Opprinnelig var det en plante av hvert slag. Kaprifolium og Gull-klamatis til venstre og Jackmani til høyre.
Siden har Gull-klematisen formert seg.
På egen hånd har den sådd og utviklet en kraftig plante i det høyre plantefeltet. Hvor Jackmani-klematisen nå må kjempe om livsrommet.
Også til venstre er Gull-klematisen den dominerende. Kaprifolen løser sitt problem ved å klatre i høyden.
Noen år har Jackmani-klematisen rukket å sette lange, skjøre skudd før jeg har fått klippet plantene om våren. Klippingen har medført en mengde ødelagte skudd.
I år var jeg tidlig ute, og fikk forettatt klippingen før Jacmani- og Gull-klematisen kom i gang for alvor.
Bildene viser hvor radikalt jeg har gått til verks.
Noen vil sikkert mene at jeg har klipt for mye.
Andre ville kanskje ha klipt mer.
Spesielt kaprifolen kunne nok kanskje vært holdt strengere i tømme.
På den annen side kan den godt trimmes under vekstsesongens gang.
Det tåler den. Og den blomstrer ufortrødent.
Nå overlater jeg vestveggen med klatreplantene i naturens egne hender.
Så får vi se.
Om det blir nødvendig å hjelpe naturen litt under sommerens løp.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar